Teknisk analyse og fundamental analyse er det to mest populære analytiske metodene som investorer bruker for å se på aksjer og finansmarkeder. Man sier gjerne at de to metodene står på motsatt side av spekteret når det kommer til analyse.

Kort oppsummert kan man si at fundamental analyse fokuserer på å finne den underliggende verdien til et selskap. Hva denne verdien er blir avgjort av flere faktorer vi skal se nærmere på senere i artikkelen.

Teknisk analyse tilsier at alle faktorer som påvirker verdien av selskapet allerede er regnet med i aksjekursen. Derfor fokuserer teknisk analyse på å finne mønster og trender i aksjekursen og omsetningen av aksjen. For å gjøre dette bruker man ofte tekniske indikatorer. Disse skal vi også gå videre inn på.

En aksjemegler som gir informasjon om både fundamentale faktorer og støtter tekniske indikatorer i handelsplattformen er Nordnet. Dersom du ikke allerede har en konto hos Nordnet kan du opprette en ved å trykke her.

Hva er fundamental analyse?

Som vi nevnte i innledningen fokuserer fundamental analyse på å finne den underliggende verdien av et selskap. Hvordan man gjør dette er derimot ingen enkel sak. Det finnes like mange måter å analysere et selskap som det finnes analytikere i verden. Det finnes med andre ord ingen fasit for hva fundamental analyse går ut på. Vi skal uansett forsøke å finne og forklare de mest brukte faktorene som spiller inn i fundamental analyse.

Underliggende verdi

Underliggende verdi er et uttrykk vi har brukt mye hittil, men hva betyr det egentlig? Mange vil argumentere for at verdien til en aksje er det man kan selge aksjen for i aksjemarkedet. Dersom man skal ta en fundamental tilnærming til aksjeanalyse må man derimot se bort i fra denne tenkemåten. Den største forskjellen på teknisk og fundamental analyse er nettopp at fundamental analyse gir rom for at verdien til et selskap, og prisen på selskapet kan være to forskjellige ting. Så hva mener man da med verdi?

Verdien på et selskap er summen av all fremtidig kontantstrøm fra selskapet, diskontert tilbake til dagens verdi, med en passende diskonteringsrente. Dette er en komplisert definisjon som kan være vanskelig å forstå. Vi skal forklarte den i detaljer senere. Det viktigste punktet vi vil få frem her er at denne verdien ikke alltid er det samme som aksjekursen til selskapet. Når aksjekursen er lavere enn denne underliggende verdien, kan man kjøpe aksjen for mindre enn den egentlig er verdt. Dersom analysen er korrekt vil markedet etterhvert prise aksjen nærmere sin egentlige verdi. Da stiger aksjekursen, og investoren tjener penger.

Hvordan finne verdien på et selskap med fundamental analyse

Makroøkonomiske faktorer

De fleste fundamentale analyser begynner med en vurdering av forholdene i makroøkonomien. Makroøkonomi (gjerne omtalt som makro) er store, dominerende økonomiske forhold som f.eks BNP vekst, rentenivå, inflasjon og arbeidsledighet. Grunnen til at mange fundamentale analyser begynner her, er at det er dette som danner miljøet rundt selskapet. Mange analytikere vil derimot si at man bør fokusere mindre på makroøkonomi siden den endrer seg kontinuerlig og går i sykluser. Hvis du først skal se på makroøkonomiske faktorer kan det være lurt å se på de mest relevante for selskapet du analyserer. Et godt eksempel på relevante makro forhold er handelskrigen og brexit. Der er det mange selskaper som stilles ovenfor alvorlige problemer som en direkte konsekvens av tollbarrierer og endringer i geopolitikk. Selv om politiske forhold ikke er det samme som makro forhold er det ofte slik at politikk (tildels) styrer økonomi.

Analyse av marked og konkurranse

En fundamental analyse vil nesten alltid inneholde en vurdering av selskapets marked, sektor og konkurranse. Dette er viktig fordi konkurransen i markedet selskapet opererer i vil ha en direkte innvirkning på markedsandel (omsetning) og lønnsomheten. Noen markeder som f.eks aluminiumsmarkedet eller shippingmarkedet er sykliske. Det betyr at tilbudet av varer/tjenester svinger i sykluser fra høy til lav. Dette har ofte en stor innvirkning på selskapene som opererer i markedet, ettersom høyere konkurranse betyr lavere priser og marginer.

Mange kjente investorer, inkludert Warren Buffett fokuserer også på det som kalles et konkurransefortrinn. Et konkurransefortrinn er en egenskap eller et kjennetegn ved selskapet eller selskapets produkter som gir det en fordel i konkurransen mot andre. Vanligvis er dette enten stordriftsfordeler, kunnskap/teknologi eller sterke merkevarer. Spesielt merkevare er et konkurransefortrinn som er lett å kjenne igjen. Folk foretrekker å kjøpe fra kjente merkevarer, derfor kan selskapene som selger de ta en høyere pris. Selskapet vil også være mindre utsatt for konkurranse fra nye selskaper, ettersom forbrukerne er lojale og føler en tilknytning til merkevaren. Det mest kjente eksemplet på en sterk merkevare som bidrar til et konkurransefortrinn er Coca-Cola.

Det at et selskap er i et voksende marked, ikke har sterke konkurrenter eller har et konkurransefortrinn er alle ting som bidrar til en høyere verdi på selskapet. Måten denne verdien blir inkludert i den kvantitative delen av analysen er gjennom en lavere diskonteringsrate. Diskonteringsraten er noe vi skal diskutere i slutten av neste avsnitt.

Fundamental analyse av regnskap

Målet med en fundamental analyse av regnskapet er å få en oversikt over selskapets økonomi, og bruke denne informasjonen til å danne seg en mening om hvordan selskapet vil gjøre det i fremtiden. Det er flere forskjellige punkter i regnskapet som er av stor betydning for selskapets fremtidige kontantstrøm. Vi skal raskt se på noen av de viktigste, hva de er og hvilken betydning de har for selskapets kontantstrøm og underliggende verdi.

Omsetning

Omsetningen til et selskap er summen av alle driftsinntektene til selskapet. Når man ser på omsetningen til et selskap er man ofte interessert i hvordan selskapet har vokst omsetningen sin. Samt hvilke forventninger man har til fremtidig vekst i omsetningen. Omsetning danner grunnlaget for resten av regnskapsanalysen. Hvis et selskap ikke klarer å øke omsetningen sin i løpet av de neste 10 årene har det lite å si om de har gode marginer. Ofte leter man etter muligheter for omsetningsvekst som er høyere enn gjennomsnittlig vekst i BNP. Denne gjennomsnittlige veksten har de siste tiårene ligget på ca. 2%.

Kostnader

Det finnes i hovedsak to måter et selskap kan øke resultatet sitt på; øke omsetning, eller senke kostnadene sine. Ved å senke kostnadene sørger selskapet for at mer av omsetningen blir igjen på bunnlinjen. Når man ser på kostnadssiden til et selskap ønsker man å se stabile og lave kostnader. Med stabile kostnader mener vi at selskapet burde ha noenlunde lik andel driftskostnader i forhold til omsetningen sin år etter år, helst synkende. Dersom selskapet med gjevne mellomrom må foreta nedskrivinger eller har «uforutsette-/engangskostnader» er dette et tegn på svak kostnadskontroll.

Fundamental analyse av gjeld og egenkapital

Det finnes to måter å finansiere et selskap på; gjeld og egenkapital. Egenkapital er den kapitalen som eierne (aksjonærene) har skutt inn i selskapet. Gjeld er kapital som selskapet har lånt enten gjennom banker eller obligasjoner.

Når man snakker om forholdet mellom gjeld og egenkapital i et selskap bruker man gjerne gjeldsgrad. Gjeldsgrad er hvor mye gjeld et selskap har, delt på egenkapitalen. Desto mer gjeld et selskap har, desto mindre solid er selskapet. Dette er fordi gjeld må tilbakebetales, samtidig som selskapet må betale renter på gjelden. Dersom et selskap ikke klarer å betale renter eller avdrag på gjelden sin kan det bli slått konkurs. Da tar eierne av gjelden over selskapet for å få tilbake pengene sine. Da blir som oftest aksjonærene sittende igjen med svært lite.

Så hvorfor ha gjeld i et selskap i det hele tatt? Kan man ikke bare ha egenkapital i selskapet, så slipper man å risikere konkurs? Joda, det er selvfølgelig mulig, det er faktisk svært vanlig i mindre bedrifter og start-ups. Grunnen til at større og mer stabile selskaper ofte har litt gjeld er at det kan være svært lønnsomt. Den viktigste forskjellen på gjeld og egenkapital er at gjelden har krav på renter og avdrag. Disse rentene og avdragene er uavhengig av om selskapet går med 100 millioner i overskudd eller 100 millioner i underskudd.

Egenkapitalen derimot, har krav på det som er igjen etter kostnader, renter og avdrag er betalt. Jo mindre egenkapital du har, desto færre aksjonærer må det deles på. Det betyr at den delen av resultatet som tilhører aksjonærene som oftest blir større av å finansiere investeringer med gjeld. Resultat og kontantstrøm som tilhører aksjonærene er det vi er ute etter i en fundamental analyse.

Hvor mye gjeld bør et selskap ha?

Dette kommer an på hvilken bransje selskapet er i. Dersom det er et eiendomsselskap kan det være ok med en relativt høy gjeldsgrad. Banker er blant de selskapene med høyest gjeldsgrad. Dersom selskapet er i en bransje med usikker inntjening bør det ha lite gjeld. Oljeservice er et godt eksempel på dette. Mye gjeld hos oljeservice selskaper har ført til diverse restruktureringer og konkursbeskyttelse etter oljenedturen i 2014.

DCF Analyse

Da har vi kommet frem til finalen i en hver fundamental analyse, DCF analysen. DCF stå for Discounted Cash Flow som er nynorsk for diskontert kontantstrøm. I en DCF analyse summerer man opp alle forventede fremtidige kontantstrømmer, og diskonterer (les rabatterer) de tilbake til en nåverdi. Det betyr at man estimerer hva et selskap vil tjene gjennom resten av selskapets forventede levetid. Deretter trekker man fra diskonteringsraten fra kontantstrømmen.

Diskonteringsrate

Diskonteringsraten er en prosentsats som justerer for tidsverdien av penger. En fugl i hånden er verdt ti på taket, og 100 kr i dag er verdt mer enn 100kr om 10 år. Ved å trekke fra en diskonteringsrate fra fremtidige kontantstrømmer justerer vi altså for at den fremtidige kontantstrømmen er verdt mindre enn om vi fikk den i dag. La oss si at diskonteringsraten er 10%, dersom en kontantstrøm er forventet å forekomme om 10 år vil vi trekke fra 10% av beløpet per år det ligger frem i tid. Det vil si at én million kroner tjent om 10 år med 10% diskonteringsrate er verdt ca. 387.000 kr.

Hvordan man kommer frem til den diskonteringsraten man bør bruke kunne vært en artikkel i seg selv. For ikke å si en bok eller bachelor. Den enkleste måten er å ta selskapets WACC som står for Weighted Average Cost of Capital, som igjen er nynorsk for vektet gjennomsnittlig kapitalskostnad. Dette tallet vil si noe om markedets oppfatning av selskapets risiko. Alternativt kan man også bruke CAPM, et kjapt google søk vil gi all informasjonen du trenger om denne.

Hvorfor bruke fundamental analyse?

Fordelen med fundamental analyse er at den hjelper deg til å finne ut hva verdien av et selskap er. Når denne verdien er lavere enn markedsprisen til selskapet kan det hende du har en god investeringsmulighet. Enda en fordel med fundamental analyse er at den tar høyde for at markedet feilpriser selskaper til stadighet. Enten om dette er for høyt eller lavt. En investor med en fundamental tilnærming ville dermed unngått det verste av dotcom boblen og en kritisk investor ville også tenkt seg om to ganger før han kjøpte dyre aksjer i 2008. I dag er det flere investorer som bruker fundamental analyse som er kritiske til ESG aksjer.

Ulemper med fundamental analyse

Ulempene med fundamental analyse er at det sier lite om hvordan aksjekursen burde bevege seg i fremtiden. Bare fordi man har regnet seg frem til at et selskap er priset lavere enn sin verdi betyr ikke det at aksjekursen vil sprette opp om noen dager. Ofte kan dette ta tid, lang tid. Noen ganger skjer det ikke i det hele tatt.

Enda en ulempe med fundamental analyse er at det er svært vanskelig. De fleste punktene vi har vært igjennom krever estimater og i noen tilfeller kvalifisert gjetting. Dette er ikke enkelt for uerfarne investorer, til og med erfarne investorer og analytikere bommer til stadighet på estimatene sine.

Hva er teknisk analyse?

Teknisk analyse baserer seg på statistisk analyse av priser og omsetningsvolumet tilknyttet en aksje. På bakgrunn av dette prøver teknisk analyse å danne en mening om hvordan kursutviklingen til aksjen vil være i fremtiden. Bakgrunnen for å bruke denne tilnærmingen er teorien om effektive markeder. Den tilsier at all informasjon om et selskap allerede er priset inn i aksjekursen til selskapet gjennom markedsaktørenes handlinger. For å gjøre det enklere å analysere prisen og volumet i en aksje bruker teknisk analyse indikatorer for å finne trender. Vi skal ta for oss et par av disse senere i artikkelen.

Teknisk analyse av trender

Trender i aksjekurs og volum brukes ofte for å si noe om forventet fremtidig kursutvikling i en aksje. Trender kan man finne ved å trekke streker langs toppunktene og bunnpunktene til en aksje i en gitt tidsperiode. Teorien her er at aksjen vil følge trenden til den brytes og eventuelt danner en ny trend. Ved å være tidlig ute i en stigende trend kan man få god avkastning.

Trender i Apple aksjen

Tekniske indikatorer

Trender er bare en av indikatorene man kan bruke i teknisk analyse. Det er også flere litt mer tekniske verktøy som kan gi en indikasjon på fremtidig kursutvikling. Eksempler på disse er glidende gjennomsnitt og bollinger bands.

Glidende gjennomsnitt

Et glidende gjennomsnitt er en indikator som glatter ut kursutviklingen fra dag til dag og gir et klarere bilde av hvilken retning aksjekursen følger.

Glidende gjennomsnitt vist i oransje mot aksjekursen i blå

Flere bruker glidende gjennomsnitt som en indikator på at en trend er brutt eller i ferd med å brytes. For eksempel ser man på når aksjekursen synker under det glidende gjennomsnittet. Dette kan være et tegn på svakere utvikling i fremover. Man kan også se på når 14 dagers glidende gjennomsnitt krysser 100 dagers glidende gjennomsnitt.

Bollinger bands

Bollinger bands er en teknisk indikator som brukes i teknisk analyse for å fortelle om volatiliteten i aksjekursen. Volatilitet er størrelsen på svingningene i aksjekursen, store svingninger betyr større volatilitet og små svingninger betyr lav volatilitet.

Bollinger bands er båndene som ligger på hver side av aksjekursen

Bollinger bands kan brukes både til å si noe om volatiliteten og om fremtidig kursutvikling. Mange mener at når en aksje bryter gjennom båndene tilsier det større svingninger til opp eller nedsiden. Avhengig av hvilket bånd som ble brutt.

Fordeler med teknisk analyse

Fordelene med teknisk analyse er at det kan fortelle deg noe om hvordan aksjekursen kommer til å utvikle seg. Dette er det mange tradere som bruker for å tjene penger på mindre svingninger i aksjekursen.

Teknisk analyse kan også brukes på flere tidsperspektiver. Alt fra noen timers kursutvikling til månedslange trender. Fordelen teknisk analyse har fremfor fundamental analyse er at den tillater deg å utnytte flere muligheter på kort sikt. Det er flere tradere som bruker teknisk analyse helt ned på minutt for minutt nivå for å utnytte veldig små svingninger i aksjekursen.

Ulemper med teknisk analyse

Teknisk analyse har også flere ulemper, en av de største ulempene som mange tradere sliter med er at tekniske indikatorer ofte motsier hverandre. Dette kan gjøre det svært vanskelig å prøve å fatte beslutninger om handler.

Teknisk analyse fører ofte til spekulasjon og hyppig handel. Spekulasjon i seg selv er det naturligvis ikke noe galt med. Problemet med å spekulere fremfor å investere er at det er svært vanskelig å oppnå konsekvent gode resultater. En investor som går inn i et selskap på lang sikt vil som regel tjene penger i form av utbytte eller positiv kursutvikling, dersom selskapet er noenlunde solid og godt drevet. En trader som spekulerer i kortsiktige kursutviklinger på bakgrunn av tekniske signaler og indikatorer vil ikke dra fordel av de samme faktorene. Ofte ser man at spekulanter bommer nesten like ofte som de har rett.

Når man hopper inn og ut av aksjer pådrar man seg også mange transaksjonskostnader i form av kurtasje. Jo hyppigere man selger og kjøper jo større blir disse kostnadene i forhold til kapitalen man kjøper og selger. Dette spiser ofte opp de små positive kursutviklingene man klarer å få med seg.

Hva er best, fundamental eller teknisk analyse?

Ettersom fundamental og teknisk analyse brukes til forskjellige formål er det vanskelig å kåre en vinner av de to. Det finnes flere eksempler på tradere som tjener svært godt og bruker teknisk analyse som en del av sin strategi. Det finnes også langt flere eksempler på folk som prøver seg på trading med teknisk analyse og taper all kapitalen sin. Det er med andre ord muligheter for å gjøre det skarpt, men det er ingen enkel sak å mestre teknisk analyse.

Det er trygt å si at det er flere investorer som tjener penger på fundamental analyse enn teknisk analyse. Dette er til dels fordi markedet over lang nok tid (10-20 år) vil gå oppover, og til dels fordi fundamental analyse fører til mindre hyppig kjøp og salg, noe som reduserer transaksjonskostnader. Potensialet for suksess for en gjennomsnittlig investor med en fundamental tilnærming er derimot ikke enormt. Som oftest klarer ikke investorer å slå indeksen. Dette taler for at dette heller kanskje ikke er den optimale løsningen.

Kombinere teknisk og fundamental analyse

En mulighet for å dra nytte av det beste fra begge verdener er å kombinere de to. En måte man kan gjøre dette på er ved å finne gode selskaper ved hjelp av fundamental analyse, for så å finne det optimale inngangspunktet ved hjelp av teknisk analyse. Det finnes flere fond som bruker denne strategien. Ofte ved at analytikerne finner selskaper basert på fundamentale faktorer. For så å la tradere bygge posisjonene.


0 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *