Utvanning av aksjer betyr at det totale antallet aksjer i et selskap øker. Utvanning av aksjer fører til at hver aksje blir verdt mindre, som følge av at selskapets eiendeler og inntjening blir delt opp i flere stykker. Utvanning av aksjer blir som oftest regnet som noe negativt av aksjonærer. Grunnen til at selskaper velger å utvanne aksjene sine er som regel at selskapet har behov for mer egenkapital. Det kan også være fordi selskapets finansiering inneholder verdipapirer som kan omdannes til aksjer eller at selskapet velger å dele ut aksjer til ledelsen eller andre.

Utvanning av aksjer

Hva er utvanning av aksjer?

Som vi nevnte i innledningen kommer utvanning fra at mengden aksjer i selskapet øker. Grunnen til at dette negativt påvirker verdien av hver enkelt aksje er fordi det vil redusere eierandelen til hver aksje. Med eierandel mener vi hvor stor del av eiendelene, overskuddet og utbyttet hver aksje har eierskap til. La oss se på et eksempel.

Si at du eier 100 aksjer i et selskap. Det finnes totalt 1000 aksjer i selskapet så eierandelen din er på 10%. Selskapet bestemmer seg for at det trenger mer egenkapital for å betale ned gjeld eller investere i et nytt prosjekt. Selskapet utsteder (altså skaper og selger) 500 aksjer til en ny investor. Da finnes det totalt 1500 aksjer i selskapet. Som følge av dette vil eierandelen din utgjøre kun 6,6% av de totale aksjene, dine aksjer har altså blitt utvannet og representerer nå eierskapet til en mindre del av selskapet. Hvis selskapet betalte 2 kr per aksje i utbytte i fjor vil det nå, dersom det ikke har økt utbyttet sitt, kun betale 1,33 kr i utbytte per aksje.

Videre i artikkelen skal vi se på de vanligste årsakene til utvanning av aksjer

Hva kan føre til utvanning av aksjer?

Utvanning av aksjer gjennom emisjon

En emisjon er når et selskap utsteder nye aksjer for å hente mer egenkapital. Som vi nevnte i eksemplet vårt kan det være flere grunner til at selskaper velger å gjennomføre emisjoner. De vanligste årsakene er at selskaper vil investere mer for å vokse, eller kjøpe opp et annet selskap. Mange selskaper blir også tvunget til å ha emisjoner for å redusere gjelden sin. Dersom et selskap ikke lenger klarer å betale lånene sine vil det være et godt alternativ å tilføre selskapet egenkapital, fremfor at det går konkurs.

Som aksjonær er det for gjort å se på emisjoner som noe negativt. Det fører som regel til at aksjekursen synker på kort sikt. Dette er fordi emisjonskursen, altså prisen på de nye aksjene er lavere enn prisen på de eksisterende aksjene. Dette er for å gi nye investorer et insentiv til å delta i emisjonen.

Men emisjoner trenger ikke være negativt. Dersom et selskap vokser raskt, og mener det kan utnytte flere muligheter dersom det har mer kapital. Så kan en emisjon faktisk være positivt for de eksisterende aksjonærene. Eksempler på dette er nystartede selskaper som sliter med å få lån fra banker, og selskaper som bankene anser som risikable.

Opsjoner

Mange større børsnoterte selskaper velger å gi ledelsen insentiver gjennom opsjoner. Grunnen til dette er at de ønsker at ledelsen skal ha samme interesse som eierne av selskapet. Den enkleste måten å gjøre dette på er gjennom å gi de aksjer. Når man gir ledelsen opsjoner så kommer disse ofte med en innløsningspris. Det vil si at for at ledelsen skal kunne gjøre om opsjonene til aksjer, så må aksjekursen stige over et gitt nivå. Dermed har man som eier sørget for at ledelsen også er interessert i høyere aksjekurs og verdiskapning i selskapet. Nedsiden ved denne ordningen er at selskapet utvanner aksjonærene sine til fordel for ledelsen. I større selskaper vil dette som oftest ikke være betydelig nok til å påvirke aksjekursen, men i mindre selskaper som bruker denne strategien kan det ha en reell utvannende effekt.

Disse opsjonene som ledelsen får er ikke som vanlige opsjoner man kan handle gjennom en megler. Når ledelsen får opsjoner fra selskapet, er det selskapet som utsteder opsjonene. Det vil si at dersom opsjonene innløses er det selskapet som gir bort/selger aksjene til ledelsen. Dette skiller seg fra «vanlige» opsjoner der det er en bank eller et meglerhus som utsteder opsjonene. Banken eller meglerhuset vil måtte kjøpe aksjene i markedet for å innfri forpliktelsen sin ovenfor opsjonseieren. Siden disse aksjene kjøpes i markedet og ikke utstedes av selskapet fører de ikke til utvanning.

Utvanning og aksjeplitt

Det er en vanlig feiltagelse at aksjesplitter utvanner aksjonærer. Det er lett å skjønne hvorfor mange tar feil av dette ettersom aksjesplitter ofte dobbler eller tredobbler antall aksjer i et selskap. Grunnen til at aksjesplitter ikke utvanner aksjonærer er fordi at i motsetning til en emisjon, så utstedes det ikke noen nye aksjer. De opprinnelige aksjene blir rett og slett delt i flere mindre biter, og fortsetter å tilhøre de samme eierne som de gjorde før aksjesplitten.

Vi har skrevet en hel artikkel om aksplitt og aksjespleis. Kort fortalt betyr en aksjesplitt at et selskap gjør om 1 aksje til 2. En aksjespleis er det motsatte der 2 aksjer blir omgjort til 1. Grunnen til at selskaper gjør dette er fordi de ønsker å heve eller senke prisen som aksjene handles for. Uten å negativt påvirke verdien til selskapet. Dersom et selskap har gjort det veldig bra i mange år og aksjekursen er flere tusen kroner, vil dette gjøre det vanskelig for mange små investorer å kjøpe aksjen, ettersom man ikke kan kjøpe en halv aksje. Derfor kan selskapet splitte aksjene sine så mange ganger de vil, helt til prisen er lav nok til at det er enkelt å kjøpe for alle.

Konvertible obligasjoner

Konvertible obligasjoner er en type obligasjoner som kan omgjøres til aksjer, og derfor utvanne de eksisterende aksjene. Dette er en populær form for finansiering for mer risikable selskaper som ikke klarer å få lån hos banker eller gjennom vanlige obligasjoner. Fordelen med konvertible obligasjoner fremfor vanlige obligasjoner er at de gir mulighet for gevinst utover renteinntekter for eierne. Hvis du som obligasjonseier er redd for at et selskap kanskje vil gå konkurs, ønsker du å bli belønnet for å ta denne risikoen. Hvis du kan velge å gjøre om obligasjonen til aksjer dersom det går bra med selskapet vil du være mer villig til å låne selskapet penger.

Utvanning av aksjer kan også skje gjennom konvertering av ikke-konvertible obligasjoner. Dette høres kanskje litt selvmotsigende ut, men har skjedd flere ganger på Oslo børs de siste årene. Dersom et selskap går inn i konkursbeskyttelse for å refinansiere, vil det ofte søke å omgjøre gjeld til egenkapital. Dersom eierne av gjelden er bekymret for om selskapet vil klare å betale tilbake gjelden vil de som regel godta dette. Ved å gjøre om obligasjonene sine til aksjer kan de i hvert fall sitte igjen med noe av verdi. En av de største refinansieringene de siste årene har vært Seadrill. Der tok obligasjonseierne nesten full kontroll over selskapet gjennom konvertering av gjeld.

Preffered shares og utvanning

Preffered shares, også kalt foretrukne aksjer er en type aksjer som skiller seg fra vanlige aksjer. Disse kalles også gjerne for A-aksjer. Det er ikke like vanlig i Norge at selskaper har både A og B-aksjer, men det finnes selskaper som f.eks Schibsted som opererer med forskjellige aksjeklasser.

Disse foretrukne aksjene er en slags blanding mellom aksjer og obligasjoner. De står først i rekka for å motta utbytte, og har førsterett fremfor vanlige aksjer dersom selskapet går konkurs. Mange foretrukne aksjer kan også gjøres om til vanlige aksjer. Som regel etter en gitt tidsperiode. Dette fører i enkelte tilfeller til utvanning av aksjene i selskapet. Dersom du har en foretrukken aksje som kan konverteres til to ordinære aksjer kan du utvanne de ordinære aksjene. Det kan derfor være lurt å se på om selskaper har forskjellige aksjeklasser, og om noen av de er konvertible for å finne ut om det foreligger en risiko for utvanning av aksjer i selskapet.


0 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *