Når et selskap gjennomfører en aksjesplitt eller en aksjespleis endrer de antall utestående aksjer for å endre prisen på aksjen. En aksjesplitt innebærer at et selskap øker antall utestående aksjer ved å f.eks splitte aksjene 2 for 1, der én aksje gjøres om til to. Ved å gjøre dette kan de senke prisen på aksjen uten å påvirke markedsverdien til selskapet. En aksjespleis er det motsatte av en aksjesplitt. En aksjespleis innebærer f.eks at man gjør om 2 aksjer til 1. Gjennom en aksjespleis kan man redusere de utestående aksjene slik at aksjekursen stiger. Dette påvirker heller ikke den totale verdien av selskapet.

Aksjesplitt aksjespleis

Hvorfor gjennomfører selskaper aksjesplitt?

Den største grunnen til at et selskap vil gjennomføre en aksjesplitt er at de vil gjøre aksjene sine mer tilgjengelige for investorer. Dette gjøres som regel av selskaper som har vært igjennom sterk vekst både i lønnsomhet og i aksjekursen. Rett før dot.com boblen sprakk i var aksjeplitter svært vanlig for IT og dataselskaper. Grunnen til dette var at flere selskaper involvert i data hadde fått doblet eller ti-doblet aksjekursen sin på kort tid. For at aksjene fremdeles skulle være tilgjengelig for små investorer splittet de aksjene og senket prisen per aksje. Det er flere som kan kjøpe en aksje til 50 eller 100 dollar enn en aksje til 1500 dollar.

Et godt eksempel på et selskap som har gjennomført flere aksjesplitter er Disney. Disney har splittet aksjen sin 8 ganger siden 1962 for å gjøre aksjen mer tilgjengelig. Dersom du hadde eid 1000 aksjer i Disney før 1962 ville du i dag, uten å ha kjøpt noen flere aksjer, eid rundt 410.000 aksjer i selskapet.

Hvilke konsekvenser har en aksjesplitt?

Hovedårsaken til aksjesplitter er som sagt at aksjene blir mer tilgjengelig for markedet, med økt tilgjengelighet følger også andre konsekvenser. Noen av disse er positive for selskaper, andre kan være negative eller føre til uønsket oppførsel blant markedsaktører.

Aksjesplitt øker omsetningen i aksjen

Ved å ha en «billigere» aksje kan selskaper gjøre aksjene sine til mer likvide instrumenter. Med likvide mener vi altså at det er større omsetning i aksjen. Altså at det kjøpes og selges flere aksjer i løpet av en dag. Dette er positivt for selskapet og investorene ettersom det gjør det lettere å kjøpe og selge aksjene. I aksjer som har dårlig likviditet og svak omsetning vil man ofte se at det er vanskelig å kjøpe en betydelig andel av aksjene uten å drive opp prisen enormt. Dersom en aksje har så dårlig likviditet at en middels stor investor kan presse prisen ned flere prosent vil dette virke avskrekkende ovenfor andre investorer. Selv om selskapet i seg selv kan være en god investering.

En aksjesplitt kan minske spreaden i aksjen

For å definere: en spread er forskjellen i pris mellom det aksjen selges for og det den kjøpes for. Dersom salgsordrene i markedet ligger på 105 kr og kjøpsordrene ligger på 100 har man en spread på 5 kr. Størrelsen på spreaden i en aksje bestemmes stort sett av omsetningen og likviditeten i aksjen. Jo større antall markedsaktører som aktivt handler aksjen, jo mindre vil spreaden være. Dette er positivt både for tradere og investorer ettersom de aksjekursen de kan selge til vil ligge nærmere aksjekursen som oppgis av markedet.

Aksjesplitt kan øke markedsverdien av selskapet

Dette er ikke et fenomen som forekommer ofte i moderne finans. Men det har skjedd før at selskaper som splitter aksjene sine faktisk blir verdsatt høyere av markedet som følge av splitten. Grunnen til dette er at aksjene er lettere tilgjengelig for tradere, små investorer og sparere. Disse kan i enkelte tilfeller utgjøre en stor nok etterspørsel til at aksjekursen stiger etter aksjesplitten. Forventningen om dette fører derimot også til at flere tradere kjøper seg opp i aksjer som skal splittes for å dra nytte av en eventuell appresiering.

Aksjesplitt kan føre til økt spekulasjon i aksjen

Med økt omsetning og enklere tilgang kan man også forvente økt spekulasjon. Noen anser dette som positivt, ettersom det ytterligere øker likviditeten i aksjen. Andre mener spekulasjon og hyppig handel fører til økt volatilitet og raske endringer i aksjekurs. Noe de fleste investorer ikke er tjent med. Et eksempel på et selskap som bevisst unngikk aksjesplitt lenge for å forhindre spekulasjon er Berkshire Hathaway, investeringsselskapet til Warren Buffet. Buffet hevdet lenge at han ikke ville splitte aksjen i den hensikt å oppfordre til langsiktig eierskap og motvirke hyppig kjøp og salg. Berkshire sin A-aksje omsettes i dag for rundt 300.000 dollar per aksje. Dette gjør den totalt utenfor rekkevidde for spekulanter og alle andre enn ekstremt store investorer. Buffet ga etter en stund etter for presset. Han opprettet en B-klasse aksje som var lavere priset slik at småsparere og normale investorer også kunne delta.

Hvorfor gjennomfører et selskap en aksjespleis?

En aksjespleis er som sagt det motsatte av en aksjesplitt. I en aksjespleis kan f.eks 10 aksjer bli til 1 eller 5 bli til 1. Selskapene som gjennomfører aksjespleiser er som regel selskaper som sliter med lønnsomhet eller er truet av konkurs. Forutsetningen for en aksjespleis er som regel at aksjekursen har sunket til under 1 krone per aksje. Noen børser krever også at selskaper skal ha en aksjekurs over en viss sum for å kunne bli handlet på børsen. Et eksempel på en aksjespleis skjedde tidligere i år (2019) var REC der 10 aksjer ble omgjort til 1 og aksjekursen ble endret fra 50 øre til 5 kr.

Grunnen til at en høyere pris på aksjene kan være fordelsmessig for et selskap er at det fører til noe lavere spekulasjon. Aksjer som omsettes for én krone eller mindre er også ofte utsatt for enorme kurssvingninger og høy volatilitet. Dette gjør det utfordrende for mange langsiktige investorer å være aksjonær.

I tillegg til å ville tiltrekke seg langsiktige investorer vil også de fleste aksjespleiser være motivert av selskapets ønske om å fortsette å være børsnotert. Mange selskaper som sliter økonomisk og står i fare for konkurs eller oppløsning trenger kapital. Den største grunnen til at selskaper velger å være børsnotert er at det gir de lettere tilgang på kapital gjennom emisjoner. Hvis et selskap ikke lenger handles på børs kan dette føre til at de ikke får den kapitalen de trenger, og selskapet står derfor i fare for å gå konkurs.


0 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *