Tilbakekjøp

Hva er tilbakekjøp av aksjer?

Tilbakekjøp av aksjer har blitt mer og mer populært på børser over hele verden de siste årene. Et tilbakekjøp innebærer at selskaper bruker en andel av årsresultatet sitt på å kjøpe aksjer fra markedet. Disse aksjene kan enten bli værende i selskapet eller slettet.

Hvorfor tilbakekjøp øker aksjekursen

Det finnes flere grunner til at selskaper velger å kjøpe tilbake aksjene sine fra markedet. Alle grunnene resulterer i høyere aksjekurs og høyere avkastning for aksjonærene, men på forskjellige måter, nå skal vi se på de forskjellige måtene tilbakekjøp påvirker aksjekursen.

Tilbakekjøp presser opp aksjekursen

Aksjekursen til et selskap er en funksjon av tilbud og etterspørsel. Når et selskap kjøper tilbake sine egne aksjer øker de etterspørselen etter aksjene. Dette resulterer i at aksjekursen går opp. Hvor mye aksjekursen stiger er avhengig av hvor mange aksjer som skal kjøpes, og over hvor lang periode de skal kjøpes. Dersom et selskap skal kjøpe tilbake 5% av alle utestående aksjer i løpet av 1 uke vil de påvirke aksjekursen mer enn om de kjøper like mange aksjer over en 6 måneders periode. Ettersom de fleste selskap etterstreber å gi stabil avkastning til sine aksjonærer er det vanlig at vi ser lengre tilbakekjøpsprogram fremfor korte.

Tilbakekjøp reduserer antall utestående aksjer

Ved å kjøpe tilbake aksjer vil selskapet redusere det totale antallet utestående aksjer. Dette vil øke verdien på hver aksje ettersom den har rett på en litt større del av overskuddet enn den hadde før. La oss vise et eksempel, hvis Equinor har 100 millioner aksjer og kjøper tilbake 10 millioner. Da vil de resterende 90 millioner aksjene til sammen ha rett på like mye av selskapet som de 100 millionene hadde før tilbakekjøpet. Etter tilbakekjøpet har altså hver aksje rett på 10% mer av selskapets overskudd enn de hadde før.

Tilbakekjøp kan «sminke» på regnskapet

En grunn til at selskaper velger å kjøpe tilbake sine egne aksjer er fordi de har for mye kapital til overs. Når et selskap har mye overflødig kapital eller er overkapitalisert får dette selskapet til å se ut som det er lite effektivt. Spesielt hvis man ser på avkastning på egenkapital legger man fort merke til at det er enorme forskjeller i hvor lønnsomme/effektive forskjellige selskaper er.

La oss si at du eier et selskap som har 100 millioner i egenkapital og som produserer et resultat på 10 millioner. Da har selskapet en avkastning på egenkapital på 10%. Dersom du klarer å oppnå det samme resultatet med kun 50 millioner i egenkapital vil du ha en egenkapitalsavkastning på 20%.

Dette betyr ikke at selskaper blir mer lønnsomme av å kjøpe tilbake aksjer eller betale utbytte (som er det andre tiltaket mot overkapitalisering). Det tilsier derimot at dersom du kan gi tilbake kapital du ikke trenger til eierne, så vil bedriften være mer effektiv. Fordi aksjonærene får igjen den kapitalen du ikke har bruk for, kan de investere denne andre steder for å oppnå avkastning.

Tilbakekjøp av underprisede aksjer

En begrunnelse som har sunket i popularitet de siste årene er at selskapet kjøper tilbake aksjene fordi de er underpriset eller billige i forhold til sin egentlige verdi. Selv om dette argumentet kanskje er et av de beste for å kjøpe tilbake aksjer. Så har det blitt mindre og mindre brukt av ledelsen i selskaper de siste årene. Grunnen er at det er svært få selskaper i dag som er lavt verdsatte eller undervurderte i forhold til fremtidig kontantstrøm. Dette følger av aksjemarkedets høyder de siste årene samt lave renter som har presset verdsettelser til høye nivåer.

Hvorfor bør underprisede aksjer kjøpes tilbake?

Når vi sier at en aksje er underpriset mener vi at den er priset lavere enn den forventede fremtidige inntjeningen til selskapet. Dersom aksjen er det, vil det være en god investering å kjøpe aksjen. Investeringer fattet på dette grunnlaget kalles ofte for verdi-fokusert eller verdi-investering, og handler om å bruke fundamental analyse for å fatte beslutninger om et selskaps verdi.

Dersom en aksje er underpriset vil man gjennom å bruke overskuddet til å kjøpe den tilbake skape en enorm meravkastning for aksjonærene. Ikke kun gjennom å øke aksjekursen kortsiktig, men også gjennom å gi hver aksje en større andel av det fremtidige overskuddet. Dette vil i tilfellet til en underpriset aksje være betydelig. Dette synet er blitt fremmet av Warren Buffet som er regnet som en av verdens fremste investorer.

Det eneste argumentet mot tilbakekjøp av underprisede aksjer er dersom ledelsen mener de kan bruke kapitalen til å investere i noe enda mer innbringende. Dersom ledelsen er overbevist om at de kan skaffe en avkastning på kapitalen som er langt over den rabatten aksjen handles for i markedet, bør de gjøre det.

Hvorfor kjøpes underprisede aksjer sjeldent tilbake?

For at en aksje skal være betydelig underpriset må det som regel råde en pessimisme i markedet. Et godt eksempel på dette er finanskrisen i 2008 der selskaper fikk aksjekursen sin halvert over kun et par måneder. Børskrakk og markeds uro er kjent for å gi gode kjøpsmuligheter. Spesielt for de som tørr å kjøpe når det renner blod i gatene. Så hvorfor kjøpes det ikke tilbake aksjer over en lav sko når markedet knekker sammen?

Svaret ligger i enkel psykologi. Når markedet faller er det frykten som råder. Når frykt er den dominerende faktoren er ledere og investorer bekymret for fremtiden. Økonomisk tilbakegang fører som regel med seg økt sparing og lav investering, både for privatpersoner og selskaper. Dette er mye av grunnen til at sentralbankene som regel setter ned renten for å øke investeringen og forbruket. Når lederne for bedrifter er redde og ønsker å spare penger for å sørge for at bedriften ikke går konkurs er det siste de tenker på at de skal kjøpe tilbake aksjer. Alle krisene vi har opplevd hittil i moderne finanshistorie har gått over. Men det ligger dypt i de fleste mennesker å trosse frykten for å gå imot markedet.

Kritikk av tilbakekjøp

Vi har tidligere sett litt på hvorfor ledelsen av selskaper sier at de kjøper tilbake aksjer, men hva er sannheten? Flere selskaper har blitt kritisert for å kjøpe tilbake aksjer fordi det gagner ledelsen. Mange CEO`s og Administrerende direktører belønnes med aksjeopsjoner i tillegg til lønn. Dette er for at deres interesser skal samsvare med aksjonærenes, og for at de skal fokusere på å skape verdi for aksjonærene. Men hva fører disse opsjonene egentlig til?

Vi er inne i en litt mer konspiratorisk del av denne artikkelen men vi anser det som viktig å være kynisk, spesielt når det kommer til leder lønninger og bonuser. Det har seg slik at mange ledere har bonusene sine knyttet til stigning i aksjekursen. Dette fører i enkelte tilfeller til at ledelsen har en tendens til å innførte drastiske tilbakekjøpsprogram. Dette skjer gjerne rett før aksjeopsjonene og bonusene deres blir realisert. Tilbakekjøp er jo den enkleste måten og øke aksjekursen på kort sikt. Når dette brukes for å utløse opsjoner for ledelsen kan man tvile på om dette er i aksjonærenes beste interesse.


0 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *