Å shorte aksjer betyr at du låner aksjer du selv ikke eier, selger de i markedet, og kjøper de tilbake senere for en lavere pris. Å shorte aksjer betyr altså at man tjener penger på at aksjekursen faller.

Når man skal shorte en aksje er man altså avhengig av å få låne aksjene av enten en megler, bank eller en annen investor. Dersom aksjekursen stiger når du er short vil du måtte kjøpe tilbake aksjene for mer enn du solgte de for. Da kan du fort tape mye penger.

Shorte aksjer

Eksempel på å shorte en aksje

En investor tror at aksjekursen til et selskap skal synke, han velger derfor å shorte aksjen for å tjene penger på fallet. Han låner dermed 100 aksjer fra et meglerhus, som han selger for 10kr per stykk. 1 år senere har prisen sunket til 5kr per aksje, og han velger å lukke posisjonen og kjøpe tilbake de 100 aksjene han tidligere solgte. Deretter leverer han aksjene tilbake til meglerhuset. Opprinnelig solgte han aksjene for 10 kr per stykk, når han kjøpte de tilbake kostet de kun 5 kr per stykk. Han sitter da igjen med en fortjeneste på 5 kr per aksje, altså 500 kr totalt.

Hvorfor shorte aksjer

Man kan ha mange grunner til å shorte en aksje. Som regel bestemmer investorer seg for å ta en shortposisjon dersom de mener aksjen er svært overpriset i forhold til sin egentlige verdi. Man kan også shorte aksjer dersom man forventer at hele aksjemarkedet vil synke. Hvis man er overbevist om at et selskap vil gå konkurs kan man shorte aksjen til selskapet. Da kan det potensielt være mye penger å tjene på konkursen.

Mange investorer bruker også shorting for å hedge risikoen sin. Hvis 50% av porteføljen din alltid er short vil denne delen tjene penger når aksjemarkedet faller. Dette er en strategi som ofte brukes av hedgefond.

Hvordan shorte aksjer

Å shorte aksjer er en litt mer komplisert prosess enn et vanlig aksjekjøp. Den enkleste måten å shorte aksjer er gjennom Nordnet, de tilbyr intradag shorting og shorting overlengre tid. Trykk her for å opprette en konto hos Nordnet. For å gjøre shorting lettere å forstå har vi delt shortingen inn i 5 deler. Du kan også se på illustrasjonen under for å få et overblikk over hvordan man shorter en aksje.

Hvordan shorte aksjer

Steg 1: Låne aksjer til shorting

Det første du må gjøre når du skal shorte aksjer er å finne noen som er villige til å låne deg aksjene. Som regel vil dette være en megler, bank eller en stor langsiktig eier av selskapet du vil shorte.

De fleste meglerhus i Norge har aksjer som de låner ut til shorting. Disse aksjene er enten eid av meglerhuset, eller andre investorer som bruker megleren.

Når man inngår en avtale om å låne aksjer til en short posisjon inkluderer denne avtalen også en tidsfrist for tilbakelevering. Noen ganger vil du også måtte levere tilbake aksjene du har lånt før tiden, fordi den du lånte de av ønsker å selge.

Stille sikkerhet for shorting

Siden man på et eller annet tidspunkt må kjøpe tilbake aksjene man har solgt inkluderer de fleste shortavtaler også et krav om sikkerhet. Megleren og investoren du låner fra vil gjerne vite at du vil ha penger til å dekke inn shorten din dersom prisen skulle stige. Det betyr som oftest at du må ha 50% sikkerhet i enten penger eller andre aksjer for å få lov til å låne aksjer.

Rente på short posisjonen

For at noen skal ville låne ut aksjene til deg må du betale rente. Denne renten kan variere fra 2% helt opp til over 10-15% avhengig av aksjen. Dersom det er stor short interesse (altså mange som vil shorte aksjen) er det vanskelig å få tak i aksjer til shorting. Da vil renten være høy. Dersom selskapet du vil shorte har mange store og langsiktige eiere vil renten som regel være lav. De fleste større investorer låner gjerne ut noen av aksjene sine slik at de kan få litt høyere avkastning.

Steg 2: Selge aksjene i markedet

Når du har fått aksjene du ønsker å shorte vil du selge de i markedet. Dette fungerer akkurat som et vanlig salg. Dersom du selger aksjene gjennom en nettmegler vil du se at beholdningen din av aksjen vil være negativ.

Dersom aksjen du shorter er lite omsatt (altså lite likvid) kan du påvirke prisen på aksjen ganske mye når du selger. Hvis det ikke er mange kjøpere som vil ha aksjene du selger vil prisen synke. Merk at dette går andre vei når du skal dekke inn shortposisjonen din. Da kan det hende at du må kjøpe aksjene til høyere og høyere pris ettersom det ikke er mange selgere.

Utbytte og shorting

Ettersom eieren du lånte aksjene fra fortsatt teoretisk sett eier aksjene vil alt utbytte som selskapet betaler tilfalle han. Det betyr at hvis hver aksje du shortet har et utbytte på 1 krone, så må du som shortselger betale dette utbyttet til investoren du lånte fra.

Dette burde kun være et problem dersom du har veldig lite penger på konto. Som regel vil aksjekursen falle tilsvarende det utbyttet som ble utbetalt på ex. dividend datoen. Du vil altså tjene inn det du betaler på at aksjekursen faller.

Steg 3: Aksjekursen faller

Dette er egentlig ikke et steg i den forstand at det er noe man selv gjør, men det er egentlig den viktigste delen av et shortsalg. Når man selger short er man ofte begrenset i forhold til hvor lenge man kan holde posisjonen. Timing kan derfor være viktig for å lykkes med shorting.

Dersom aksjekursen ikke faller kan man ha et problem. Det er nemlig slik at jo mer aksjekursen stiger, jo mer vil du måtte betale for å kjøpe aksjene tilbake. Dette er grunnen til at vi måtte stille sikkerhet når vi lånte aksjene. Dersom du stilte 50% sikkerhet på aksjenes verdi vil du i teorien tåle en stigning i aksjekursen på 100% før du blir tvunget til å selge. Dersom aksjekursen stiger vil du etterhvert få en «margin call» fra megleren din. Da vil megleren kreve at du enten stiller mer sikkerhet, eller kjøper tilbake aksjene og stenger short posisjonen med en gang.

Dette er ulempen med shorting av aksjer. Du kan nemlig ikke bare sitte stille i båten å vente på at aksjekursen faller. Du er avhengig av at aksjen begynner å falle relativt raskt, og at den ikke stiger i mellomtiden. En typisk hendelse som fører til at mange shortere blir tvangssolgt ut av markedet er rykter om oppkjøp eller lignende. Da vil aksjekursen stige ekstremt raskt, ofte over natta, og dagen etter vil alle som sitter short på aksjen måtte dekke inn posisjonene sine, uansett hvor høy prisen er.

Steg 4: Kjøpe tilbake aksjene

Når aksjekursen forhåpentligvis har sunket, og du har fått en bra fortjeneste. er det på tide å kjøpe tilbake aksjene. Det gjør man akkurat som et vanlig aksjekjøp ved å sende inn en ordre på kjøpe av x antall aksjer til en gitt pris. Problemet oppstår dersom det er få selgere av aksjen. Dersom det ikke ligger nok salgsordre i markedet kan du risikere å by opp prisen enormt for å dekke posisjonen din. Dette er en av grunnene til at shorting av lite likvide aksjer frarådes.

Steg 5: Levere tilbake aksjene

Når du har kjøpt tilbake alle aksjene du solgte er det klart for å levere de tilbake til deres rettmessige eier. Dette gjøres som regel automatisk gjennom de fleste meglere.

Risiko ved shorting av aksjer

Ved å shorte en aksje påtar du deg vesentlig mer risiko enn ved et tradisjonelt kjøp. Dette er fordi at når du kjøper en aksje kan prisen aldri synke lavere enn til 0kr. Derfor vil du aldri tape mer enn du opprinnelig har investert.

Det er derimot ikke noen grense på hvor høyt en aksje kan stige, så man kan teoretisk sett få uendelig store tap dersom kursen går feil vei. Kjøper man for eksempel en aksje til 10kr, kan man ikke tape mer enn de 10kr man investerte fra starten av. Shorter man derimot en aksje på 10kr, kan prisen (i teorien) øke til 100kr, og man vil da sitte med et tap på 90kr, selv om man opprinnelig kun investerte 10. Du har altså tapt 900% av det du opprinnelig investerte. Dette er grunnen til at shorting av aksjer er forbeholdt erfarne investorer. Det er også viktig med en svært god forståelse av selskapet dersom man skal shorte det. Noen ganger kan andre markedsaktører være interessert i å tvinge deg til å kjøpe tilbake aksjene, dette kalles for en «short squeeze».

Short squeeze

En short squeeze er når en plutselig stigning i aksjekursen tvinger de som er short aksjen til å kjøpe tilbake aksjer. Dette kan forekomme av naturlige grunner som f.eks oppkjøp av selskapet eller gode resultater. Andre ganger er det markedsaktører som manipulerer kursen for å tvinge de som er short til å dekke posisjonen sin. Dette skjer først og fremst i selskaper der en stor andel av de totale utestående aksjene blir brukt for shorting.

På finanstilsynet sine hjemmesider kan man se en oversikt over shortede aksjer. Oversikten viser hvor mange aksjer i selskapet som er shortet dersom dette totalt utgjør mer enn 0,5% av alle de utestående aksjene i selskapet.

Hvordan fungerer en short squeeze?

En short squeeze, om den enten er naturlig eller fremkalt ved kursmanipulasjon, skjer ved en plutselig stigning i aksjekursen. De som sitter short på aksjen vil da få en margin call fra meglerne sine der meglerne krever at de enten stiller mer sikkerhet for posisjonen, eller at de kjøper tilbake aksjer, og dekker inn. Når mange investorer som er short må gjøre dette samtidig blir det stor etterspørsel etter å kjøpe aksjen. Da ser man ofte at kursen øker kraftig.

Short aksjer short squeeze
Bildet er hentet fra http://jpkoning.blogspot.com/

Dette er aksjekursen til Volkswagen fra 08/09. Dette er et av de mest kjente eksemplene på en short squeeze der investorer ble tvunget til å kjøpe tilbake aksjer når kursen mer enn tredoblet seg i løpet av noen dager.

Shorte aksjer med opsjoner

Å shorte aksjer med opsjoner innebærer mindre risiko enn en tradisjonell short posisjon. Å shorte med opsjoner er annerledes enn en vanlig short ved at du aldri låner eller selger aksjene til markedet. Isteden kjøper du en put-opsjon, også kalt salgsopsjon. En salgsopsjon gir deg retten, men ikke forpliktelsen, til å selge et gitt antall aksjer til en gitt pris dersom aksjekursen synker under strikepricen på opsjonen. Fordelen med dette er at du kan få en ekstremt stor avkastning ved å investere lite kapital. Du kan også aldri tape mer enn det du kjøpe opsjonen for, uansett hvor mye aksjekursen stiger. La oss vise et eksempel.

Du tror at aksjene til selskapet ABC vil falle enormt i verdi. Aksjen er i dag verdt 100 kr og du mener den vil synke ned til 50 kr i løpet av et par måneder. Derfor kjøper du en salgsopsjon på 100 aksjer med en strikeprice på 60 kr. Denne koster deg ca. 200 kr totalt. Når aksjekursen faller til 50 kr, vil du ha retten til å selge 100 aksjer til 60 kr. Du kan altså kjøpe aksjene for 50, og selge de for 60 samtidig.

Istedenfor å kjøpe og selge aksjer kan du også bare selge opsjonen. Rett før utløpsdatoen (da opsjonen kan brukes) vil den da være verdt ca 1000 kr, siden det er dette du ville tjent dersom du kjøpte 100 aksjer til 50 kr og solgte de til 60 kr. Da har du tjent 1000 kr på en 200 kr investering. Altså 400% avkastning. Du har også aldri risikert mer enn de 200 kr du kjøpe opsjonen for.

Vi har skrevet en hel artikkel om opsjoner, dersom du vil lære alt det er å vite om opsjoner og opsjonstrading kan du lese den her.

Shorte aksjer med ETF

En ETF er et Exchange Traded Fund. Altså et aksjefond man kan kjøpe og selge på børsen. Noen ETF´er eier aksjer, råvarer eller obligasjoner. Andre kan være short aksjer. De fleste ETF´er som er short aksjer vil være short hele aksjemarkedet gjennom en index.

Fordelen med å shorte gjennom en ETF er at det er enklere enn å lage en short posisjon på egenhånd, samt at det er mer likvid og enkelt å kjøpe eller selge. ETF´er vil etterligne den avkastningen du hadde fått dersom du hadde shortet indeksen på egenhånd, minus et lite forvaltningshonorar. Merk at de også vil tape like mye i verdi som du ville tapt.

Shorte aksjer med derivater

Et derivat er et finansielt instrument som får verdien sin fra et underliggende verdipapir. Vi har skrevet en hel artikkel om derivater her.

Fordelen med å shorte gjennom derivater er at det er enklere enn å shorte en aksje tradisjonelt. Mange short derivater er også giret, slik at du får samme avkastning som om du hadde belånt posisjonen din.

Et eksempel på derivater du kan bruke for å shorte aksjer er Bear produktene fra Nordnet. Disse kommer med innebygd stop loss, slik at du begrenser risikoen din.


0 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *