Hedging betyr å sikre seg mot tap ved å ta en posisjon der du vil tjene der du ellers hadde tapt. Man kan hedge de fleste investeringer som f.eks aksjer, opsjoner og obligasjoner. All hedging går ut på å redusere risiko.  I aksjemarkedet er det flere måter man kan hedge en aksje eller portefølje. Ofte vil investorer bruke opsjoner eller obligasjoner for å hedge mot fall i aksjekursen. Hedging kan utføres på stort sett alle aktiva der det finnes noe annet du kan kjøpe som vil stige eller holde seg i verdi dersom det opprinnelige aktivaet faller i verdi.

Hedging aksjer
hedge valuta
hedge opsjoner

I denne artikkelen skal vi gå igjennom noen vanlige hedging strategier for å hedge bla. valuta, aksjer og opsjoner.

Den megleren som tilbyr flest muligheter for hedging av aksjer gjennom opsjoner og derivater er Nordnet. Du kan opprette en konto hos Nordnet her dersom du er interessert i å hedge risikoen din

Valuta hedging

Valuta hedging er kanskje den vanligste formen for hedging som benyttes i næringslivet. Mange selskaper importerer eller eksporterer varer til og fra utlandet. Når krona faller mot f.eks euroen vil det bli dyrere for selskap å importerer ting fra Europa. For at dette ikke skal påvirke driftsresultatet til selskapet pleier mange selskaper å hedge valuta risiko.

Hvordan hedge valuta?

Valuta hedges som regel gjennom future kontrakter. Dersom en bedrift eller investor ønsker å hedge mot prissvingninger i valuta de handler i, kan de kjøpe en currency future.

Hva er currency futures?

En currency future er en future kontrakt. Det betyr at den inngås mellom to parter og handler om å kjøpe noe for en bestemt pris i fremtiden. Når vi snakker om currency futures mener vi altså valuta future kontrakter. Selskaper kan gjennom currency futures kjøpe valuta for den prisen som er nå, og ta levering av valutaen om f.eks 6 måneder.

Hvordan fungerer currency futures?

Future kontrakter kan handles på mange ting, som oftest råvarer eller valuta. For å få en bedre forståelse av hvordan dette fungerer kan vi ta for oss en råvare siden det er lettere å se for seg enn uhåndgripelig valuta. Et av de mest aktive futures markedene i verden er olje futures. Gjennom å kjøpe olje futures kan selskaper som trenger olje i fremtiden sikre seg en fast pris, selv om selve handelen ikke finner sted før om flere måneder.

La oss gå litt videre med olje eksemplet vårt. La oss si at et selskap trenger olje om 6 måneder, men er nervøse for om prisen vil stige. Derfor hedger de risikoen gjennom en olje future. Olje future kontrakten vil da handle om kjøp av olje til dagens pris, f.eks 50 dollar fatet som leveres om 6 måneder.

Når 6 måneder er gått vil selskapet få oljen sin, og selgeren av future kontrakten vil få betalt 50 dollar per fat. Dersom prisen har steget til 60 dollar vil selskapet som trengte olje ha tjent på kontrakten, og motsatt dersom prisen synker.

Men, det er ikke alle future kontrakter som ender i leveranse av en vare eller valuta. Ofte er det slik at kontraktene kun brukes for å utnytte prisforskjell mellom prisen på tidspunktet kontrakten ble inngått og når den avsluttes. Disse kalles for «cash settled» futures.

Cash settled future kontrakt

Disse «cash settled» future kontraktene er det som oftest brukes når selskaper skal hedge valuta risiko. Da vil hedgingen gjennomføres ved at et selskap kjøper en future kontrakt av et annet om f.eks levering av 1 million euro om 6 måneder til den nåværende prisen 9,50 kr. Etter 6 måneder vil et av selskapene betale det andre det de ville tjent dersom valutaen hadde blitt levert. På denne måten kan man altså hedge valuta risiko uten å egentlig ha eid noe av valutaen.

Currency swap hedging

Currency swaps brukes når selskaper ønsker å låne penger i en valuta de ikke har inntekt igjennom. For eksempel hvis Hydro skal låne penger til et nytt smelteverk i Brasil. Da vil Hydro ta opp lånet i norske kroner siden Norge har lavere rente enn Brasil. Siden Hydro sitt smelteverk i Brasil vil få inntekten sin i Brasilianske real vil det være en fordel om de kunne betale lånene sine i den samme valutaen. Det er her Currency swap´en kommer inn.

En currency swap er som navnet tyder, et bytte av valuta, f.eks brasilianske real mot kroner. Måten en currency swap fungerer er at to bedrifter fra forskjellige land låner penger i hjemlandet sitt og «swapper» altså bytter lånene. Dette gjør de ved å overføre pengene de fikk fra lånet til hverandre. Deretter vil de betale hverandres renter. Hydro vil i dette eksemplet betale renten på det brasilianske selskapet de swappet med sin gjeld, denne betales i real. Mens det brasilianske selskapet vil betale Hydro sin gjeld som er i kroner. Når lånene utløper, bytter de tilbake pengene og betaler tilbake lånet. I virkeligheten trenger selvfølgelig ikke selskapene å snakke med hverandre. Currency swappen vil normalt handles gjennom en megler.

Les mer om currency swaps her.

Hvordan hedge aksjer?

Dersom man vil hedge aksjer og redusere risikoen sin kan man gjøre to ting. Den første er å kjøpe noe som vil stige i verdi dersom aksjen faller. Ofte brukes salgsopsjoner, også kalt put opsjoner. Det andre man kan gjøre er å shorte noe som korrelerer, altså oppfører seg likt som aksjekursen.

Hedging av aksjer med opsjoner

For å hedge aksjer med opsjoner kjøper man en salgsopsjon på den samme aksjen som man eier. Vi skal ikke gå i dybden på hvordan opsjoner fungerer i denne artikkelen, vi har en hel artikkel om opsjoner og hvordan de fungerer her. For å oppsummere kort så er en salgsopsjon noe som gir deg retten men ikke forpliktelsen til å selge en aksje til en gitt pris på et gitt tidspunkt i fremtiden, forutsatt at aksjekursen er under en gitt pris. Du vil med andre ord kunne selge aksjen til en pris som er høyere enn den nåværende aksjekursen.

Dette er lettest å illustrere med et eksempel. La oss si at du vil sikre deg mot et kursfall på mer enn 10% i en aksje. Aksjen står nå i 100 kr. Du kjøper derfor like mange salgsopsjoner som antall aksjer du eier med strikeprice på 90 kr. Dersom aksjene dine faller til under 90 kr per stykk vil du ha retten til å selge de for 90 kr på utgangsdatoen til opsjonen. Eventuelt kan du slippe å selge aksjene dine i det hele tatt og heller selge opsjonen din som nå har steget ca. Like mye i verdi som aksjene dine har falt.

Oppsummert vil det si at dersom prisen faller under 90 kr vil du tjene like mye på opsjonene dine som du vil tape på aksjene dine. Du vil med andre ord maksimalt kunne tape 10% av investeringen din, dette er det hedging som oftest handler om.

Et par punkter som er viktig å få med seg når man skal gjennomføre dette i praksis.

  • Alle opsjoner har en opsjonspremie, dette er det du betaler opsjonsselgeren for å kjøpe opsjonen. Hvor høy denne prisen er kommer an på strikepricen til opsjonen, hvor lang varighet opsjonen har, og hvor mye aksjen svinger til vanlig.
  • Dersom du ønsker en lang varighet på opsjonen din må du betale mer enn hvis du ønsker en kort varighet. Alle opsjoner har dessuten en begrenset varighet, du vil altså måtte kjøpe en ny opsjon hver gang den går ut.
  • Ikke alle aksjer har tilhørende opsjoner. I Norge finnes det kun opsjoner på aksjer som er med på OBX indeksen. Dette er en liste som inkluderer de 25 mest omsatte selskapene på Oslo børs. Listen inneholder bla. Telenor, Equinor, Hydro og Norwegian.

Hedge aksjer med short posisjoner

Før vi kan snakke om hvordan man kan hedge aksjer med shorting må vi forklare hva en short er. Når man shorter aksjer låner man aksjer fra andre investorer eller meglere, og selger de. For å avslutte «dekke inn» short posisjonen må du da kjøpe tilbake aksjene. DU vil da tjene penger på at aksjen du lånte og solgte har sunket i verdi siden du kan kjøpe den tilbake for mindre enn du kjøpte den for.

For å hedge aksjer med shorting må vi altså shorte en aksje som vi mener vil falle like mye eller mer enn den aksjen vi ønsker å hedge. Hedging av aksjer gjennom shorting av andre aksjer er mindre effektivt enn hedging med opsjoner. Dette er fordi shorting kan gå begge veier. Dersom aksjen vi shorter stiger i verdi vil vi tape penger på den. Dette er fordi vi vil måtte kjøpe aksjen tilbake for mer penger enn vi solgte den for. Siden aksjer i teorien kan stige uendelig mye må man være svært forsiktig med hvilke aksjer man shorter.

Tilbake til spørsmålet, dersom du skal redusere risikoen din gjennom shorting av aksjer må du enten ha en spesiell grunn til å ville eie den aksjen du eier (annet enn å tjene penger), eller en god formening om hvilke aksjer du mener vil stige og hvilke du mener vil falle.

Markedsnøytral hedging av aksjer

Dersom du mener at f.eks Hydro vil stige fremover, samtidig som du mener at Telenor vil falle drastisk kan du ta en short posisjon i telenor og kjøpe aksjer i hydro. Dette betyr at dersom hele markedet faller vil du ikke tape penger, siden du tjener på short posisjonen og taper på aksjen du eier. Det betyr også at dersom enten Hydro stiger mer enn Telenor, eller at Telenor faller mer enn hydro, så vil du tjene penger på forskjellen i prosent mellom de to. Dette kalles gjerne for en «long,short» posisjon og brukes ofte av hedgefond. Slike kjøp og salg kalles også for markedsnøytrale posisjoner. Siden de ikke er påvirket av om aksjemarkedet som helhet stiger eller faller.

Hvordan hedge opsjoner?

Noen opsjon strategier innebærer enorm risiko dersom man ikke hedger posisjonene dine. Disse strategiene er stort sett de som innebærer salg av opsjoner, både kjøps opsjoner og salgs opsjoner kan selges. Når man selger en opsjon mottar man opsjonspremien mot at man påtar seg forpliktelsen til å enten kjøpe eller selge en aksje til eller fra eieren av opsjonen på en gitt dato i fremtiden dersom opsjonen har nådd sin strikeprice. Man kan hedge opsjoner både med andre opsjoner og med aksjer.

Hvordan hedge salg av salgs opsjoner

Når du selger en salgsopsjon påtar du deg forpliktelsen til å kjøpe aksjer av opsjons eieren for en bestemt pris dersom aksjen synker lavere enn strikepricen sin. La oss ta et eksempel på risiko ved salg av salgsopsjoner.

Dersom du selger salgsopsjoner på aksje X til 2 kr per opsjon med strikeprice på 80 kr når aksjekursen er 100 kr vil du tjene 2 kr per opsjon du selger. Dersom aksjekursen på sluttdatoen av opsjonen er på 50 kr per aksje, må du som opsjons selger kjøpe aksjen av opsjons eieren for 80 kr per aksje, selv om aksjekursen er 50 kr. Du taper altså 28 kr (30 minus opsjonspremien) per opsjon som du tjente 2 kr på. Dette er en enorm risiko å ta for en liten profitt.

For å hedge dettte opsjons salget kan vi ganske enkelt selge den samme opsjonen som vi gjorde, bare at vi også kjøper en salgsopsjon med en lavere strikeprice. Denne opsjonen som vi kjøper for å hedge salget av den originale opsjonen vil være lavere priset siden strikepricen er lengre fra aksjekursen når vi kjøper den. Vi kan anta at den koster oss ca 1,50 kr å kjøpe, samt at den har en strikeprice på f.eks 75 kr.

Dersom aksjen synker til 50 kr ved utløpsdatoen vil vi tape maksimalt 4,5 kr per opsjon. Da har vi hedget risikoen vår gjennom å kjøpe en lavere salgsopsjon.

Hvordan hedge salg av kjøpsopsjoner

For å hedge salg av kjøpsopsjoner kan vi foreta akkurat samme prosedyre som vi gjorde med salgsopsjoner bare omvendt. Altså selge en kjøpsopsjon på 120 kr og kjøpe en på 122 kr.

En annen måte vi kan hedge risikoen ved å selge kjøpsopsjoner er ved å eie selve aksjen. Da vil det du tjener på prisstigning tilsvare det du taper på opsjonen. Man kan forøvrig også gjøre det samme på salgsopsjoner ved å være short på aksjen, men det er større kostnader forbundet med short posisjoner enn vanlig kjøp.


0 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *