Definisjonen av arbitrasje er å kjøpe noe til en pris, og selge det til en annen høyere pris samtidig. Arbitrasje brukes som oftest om finansielle instrumenter som aksjer, obligasjoner, råvarer eller opsjoner. Ideén bak arbitrasje er å tjene penger på verdipapirer som er priset ulikt i forskjellige markeder, uten å ta noen risiko. Man må med andre ord kjøpe, og selge noe med fortjeneste så raskt at det ikke rekker å endre seg i pris.

Arbitrasje

På finansspråket brukes gjerne et litt mer utvidet definisjon av arbitrasje. Denne går ut på de samme prinsippene som vi nevnte ovenfor, men kan ofte handle om å f.eks drive arbitrasje på forskjellige aksjer som har en korrelasjon, altså sammenhengende pris. Dette er ofte tilfellet for A og B aksjer fra samme selskap. Når man snakker om arbitrasje i dagligspråket snakker man ofte egentlig om å utnytte små prisforskjeller og ueffektiv prising i markeder. Hvis du vil prøve deg på arbitrasje anbefaler vi Nordnet, Nordnet er en nettmegler som gir deg all informasjonen du trenger for å drive arbitrasje på aksjer. Du kan opprette en konto her

Eksempel på arbitrasje

For å ta et enkelt eksempel på hva arbitrasje er kan vi se på en aksje som handles på flere børser i verden. Et eksempel på dette er aksjen Golden ocean group (ticker GOGL). Den handles både på NYSE (New york stock exchange) og Oslo børs. Dersom aksjen er forskjellig priset på de to børsene har man en mulighet for å gjøre en arbitrasjehandel.

La oss si at GOGL er billigere å Norge enn den er i USA. For å arbitrere denne forskjellen kan man da kjøpe 1000 aksjer i Norge, og selge 1000 aksjer i USA på samme tidspunkt. Dersom forskjellen er på 1% mellom de to markedene vil man tjene 1% på arbitrasjehandelen.

Arbitrasjehandel – Hvordan tjene penger på arbitrasje?

Før i tiden var det flere fond og tradere som tjente gode penger på å drive arbitrasje. Et eksempel på dette var fondet Long Term Capital Management. De drev arbitrasje mellom amerikanske statsobligasjoner som hadde 30 år løpetid igjen, og de som hadde 29,5 år igjen. Grunnet den høyere omsetningen på de nyeste statsobligasjonene var disse priset vesentlig høyere. Det LTCM gjorde var at de arbitrerte forskjellen mellom prisene på disse to. De shortet (veddet på kursfall) på de nyeste obligasjonene, samtidig som de kjøpte de eldre obligasjonene. På denne måten kunne de profittere når de nyeste obligasjonene ikke lenger var nyest, og ble priset nærmere de eldre obligasjonene med nesten lik resterende tid.

Hvorfor gadd de da å kjøpe de eldre obligasjonene? Kunne de ikke bare veddet på prisfall på de nyeste ettersom de viste at disse ville falle i pris? I teorien kunne de det, men da ville ikke handelen lengre vært en arbitrasjehandel ettersom obligasjoner svinger i verdi fra dag til dag. Dersom de bare hadde shortet de nyeste ville de tatt på seg risikoen for at disse kunne steget i verdi. Ved å både kjøpe og shorte kunne de eliminere markedsrisikoen og dermed kun tjene penger på at prisen på obligasjonene endte opp på samme nivå. For å drive arbitrasje med suksess er det viktig at man ikke utsetter seg selv for mer risiko enn nødvendig.

Hvorfor er det vanskelig å tjene penger på arbitrasje?

Som du kanskje har lagt merke til dersom du er interessert i arbitrasje, er det ikke mange muligheter for å utnytte feilprising i markedene i dag. Den største grunnen til dette er at datamaskiner har gjort sitt inntog på børsen over hele verden. Mange av disse er programmert til å oppdage og utnytte arbitrasjemuligheter før mennesker kan reagere på de. Det er nemlig lettere for en datamaskin å holde styr på tusenvis av aksjekursen over hele verden enn det er for en trader å gjøre det samme.

Dersom man skal forsøke seg på arbitrasje kan det være lurt å fokusere på mindre likvide markeder. Det vi mener med mindre likvide markeder er der aksjer, verdipapirer eller råvarer ikke omsettes like hyppig som de gjør i f.eks Norge eller USA. Des mindre likvid et marked er desto færre aktører er det i markedet. Det betyr at prisforskjellene ofte kan være betydelige nok til at man kan drive arbitrasje. Risikoen med dette er selvfølgelig at dersom du ikke finner en kjøper kan du bli sittende med det du har kjøpt.

Opsjonsarbitrasje

Opsjonsarbitrasje er når du kjøper f.eks en call opsjon dagen før den kan utøves. De fleste som handler opsjoner har ikke til hensikt å faktisk kjøpe aksjene opsjonen gir de rett til, de vil kun tjene penger på selve opsjonen. Derfor selges mange opsjoner rett før utøvingsdatoen. Ofte selges disse med en rabatt i forhold til det de egentlig er verdt. Dersom du kjøper en slik opsjon, utøver den, og selger aksjene for mer enn du kjøpe opsjonen for vil du ha gjennomført opsjonsarbitrasje. Du har da utnyttet prisforskjellen mellom opsjonen, og aksjene den gir deg rett på.

Risikoarbitrasje

Risikoarbitrasje er en form for arbitrasje der man påtar seg en viss risiko for å utnytte prisforskjeller. Det enkleste eksemplet på risikoarbitrasje er å kjøpe aksjer til selskaper som er i ferd med å bli kjøpt opp. Dersom selskaper er i prosessen med å bli kjøpt opp vil aksjekursen stige, som oftest vil den ikke helt klare å nå kjøpskursen til den som vil kjøpe selskapet. Det er her risikoarbitrasjen kommer inn.

La oss si at et selskap skal kjøpes opp av et annet selskap for 100 kr aksjen. Da vil aksjekursen mest sannsynlig stige drastisk opp til rundt 95 kr. grunnen til at den ikke stiger høyere er fordi det alltid er en risiko involvert i oppkjøp. Disse 5 kronene i forskjell er den risikoen markedet mener det er for at oppkjøpet ikke går igjennom.

Når du driver risikoarbitrasje vedder du på at oppkjøpet vil finne sted. Dersom det gjør det er du sikret 5 kr i gevinst per aksje. Dersom det skjer noe uventet og oppkjøpet blir avlyst eller utsatt vil aksjekursen sannsynligvis synke veldig mye. Det er derfor dette kalles risikoarbitrasje, du påtar deg risiko for å arbitrere forskjellen mellom to priser.

Kostnader forbundet med arbitrasje

De fleste kjøp og salg av aksjer, råvarer, opsjoner eller obligasjoner involverer kostnader. Disse kostnadene kan komme i form av kurtasje eller spread.

Kurtasje er den prosenten du må betale til megleren din i avgift for at han gjennomfører kjøpet for deg.

Spread er egentlig bare en annen form for kurtasje, men istedenfor å ta en prosentavgift vil megleren din legge til, eller fjerne et par tideler av kjøps/salgsprisen. Denne forskjellen tar megleren som avgift. Et eksempel på spread er at hvis en valuta ligger på 10,91 kr og du vil kjøpe den. Så må du betale 10,93 kr. Det samme skjer når du vil selge den, da kan megleren for eksempel oppgi salgsprisen til deg som 10,55 mens markedsprisen er på 10,58.

Disse kostnadene er viktige å tenke på når man skal drive arbitrasje, siden marginene for arbitrasje er så små kan de fort bli spist opp av disse kostnadene.

Kilde for denne artikkelen er https://www.investopedia.com/terms/a/arbitrage.asp


0 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *