Når selskaper gjennomfører emisjoner selger de egne aksjer til investorer. Dette kalles også for å hente penger. I en emisjon vil selskapet utstede nye aksjer som de selger til investorer for å få inn kapital. Det kan være flere grunner til at et selskap velger å ha en emisjon, som regel ønsker selskapet å investere i nye prosjekter eller øke soliditeten sin. Det finnes i hovedsak to typer emisjoner, fortrinnsrettet- og rettet emisjon. Disse skal vi forklare videre i artikkelen, sammen med alt du trenger å vite om emisjoner.

Emisjon Hva er emisjon aksje

Hvorfor gjennomfører selskaper emisjoner?

Som vi nevnte tidligere velger selskaper som oftest å gjennomføre en emisjon for å investere i nye prosjekter, eiendom, utstyr eller andre ting de mener kan gi bedre avkastning for aksjonærene. En emisjon er altså en måte selskaper kan hente egenkapital. Egenkapital er en av de to måtene selskap kan finansieres. Alternativet til egenkapital er gjeld, ofte velger selskaper å ta opp lån for å finansiere nye investeringer og aktiviteter. Fordelen med emisjoner og egenkapital er at dette øker soliditeten til selskapet. I motsetning til gjeld som gjør selskapet mer utsatt for økonomiske svingninger. En emisjon må ikke forveksles med en aksjeplitt der selskapet splitter aksjene sine for å gjøre de mer tilgjengelig for investorer.

Emisjon vs. lån

Når et selskap trenger penger må det som sagt enten hente det fra investorer gjennom en emisjon, eller fra banken gjennom et lån. Dersom banken er lite villig til å gi selskapet et lån, er valget enkelt. De fleste emisjonene på Oslo børs blir gjennomført av små/mellomstore børsnoterte selskaper. Dette er fordi det er disse som vil ha størst vanskeligheter med å få lån fra banken. Ofte vil det også være billigere for disse selskapene å få penger fra investorene sine fremfor banken. Dette er fordi investorene ikke krever rente, eller har krav på å få tilbakebetalt pengene de skyter inn i selskapet.

Ofte snakker man om en kapitalskostnad, altså det selskapet må betale for å få tilgang på kapitalen. Ved et lån er dette den renten selskapet må betale banken. Denne renten kan være ekstremt høy dersom selskapet ansees for å være risikabelt eller ustabilt. Dersom man snakker om kapitalskostnaden ved egenkapital er det litt mer innviklet. Som regel vil denne kostnaden være det investorer forventer å få i avkastning på pengene de skyter inn. Dette kan variere mye og er et mer teoretisk begrep enn renten. For å gjøre det enkelt kan man si at kapitalskostnaden for selskaper er høyere jo mer risikabelt selskapet er.

Hvor vanskelig det er å gjennomføre en emisjon kommer an på selskapets finansielle situasjon. Dersom selskapet har hatt god avkastning på egenkapitalen sin i fortiden, vil investorer sannsynligvis være villig til å skyte inn mer egenkapital. Da ser man som oftest at emisjonskursen, altså aksjekursen de nye aksjene selges til, er omtrent like høy som aksjene var før emisjonen. Dersom selskapet sliter med gjeld eller svak lønnsomhet må de klare å motivere investorene sine på andre måter. Da ser man som oftest at emisjonskursen er vesentlig lavere enn aksjekursen var originalt sett. Kort fortalt kan man si at emisjon er en god deal for de som kjøper de nye aksjene, og en dårlig deal for de som har eid aksjer lenge. Dette bringer oss videre til neste tema som er utvanning.

Utvanning av aksjer

Når man snakker om emisjoner er utvanning av aksjer og eierandeler alltid et tema som kommer opp. For å forklare det så enkelt som mulig tar vi et lite eksempel.

La oss si at du eier 100 aksjer i selskapet «Norvagian». Det finnes 1000 aksjer i selskapet. Du har altså en eierandel på 10%. Selskapet sliter med mye gjeld og dårlig lønnsomhet og bestemmer seg for å ha en emisjon. De vil emittere (utstede) 500 aksjer for å betale ned gjelden. Etter emisjonen, dersom du ikke deltar i den, vil du eie 100 aksjer i et selskap som har 1500 aksjer. Altså litt under 7%.

Utvanning av aksjer og eierandeler er et negativt ladet ord. Men det behøver ikke ha en negativ konsekvens for investorer. I eksemplet vi tok for oss nå kan det hende at alternativet til en emisjon hadde vært konkurs. De fleste investorer som sitter som eiere i selskap er ikke glad i emisjoner, derfor finnes det noe som heter emisjoner med fortrinnsrett og rettede emisjoner. Disse skal vi ta for oss, og forklare nærmere.

Hva er en emisjon med fortrinnsrett?

Når et selskap gjennomfører en emisjon med fortrinnsrett betyr dette i praksis at de gir førsteprioritet til sine eksisterende aksjonærer. Det betyr at før de begynner å selge aksjer til utenforstående investorer vil de gi alle sine eksisterende eiere muligheten til å kjøpe så mange aksjer som de trenger for å ikke bli utvannet.

Fra det forrige eksemplet vårt med «Norvagian» kan du da se for deg at du hadde blitt tilbudt å kjøpe 50 aksjer i emisjonen. Da ville du eid 150 aksjer, eller 10% av all aksjekapitalen i selskapet.

Som regel gjennomføres de fleste emisjoner med fortrinnsrett. Det ansees for å være rettferdig for aksjonærene at de er de første som blir spurt. Det er også lovfestet i aksjeloven at eksisterende aksjonærer har fortrinnsrett på tegning av aksjer fremfor andre investorer.

Warranter -omsettelige tegningsretter

Et verdipapir som enkelte ganger utstedes i sammenheng med emisjoner er warranter. En warrant, eller tegningsrett er et eget verdipapir som ligner mye på en opsjon. En tegningsrett gir eieren rett til å tegne aksjer med selskapet. Warranter/tegningsretter kan altså bli utstedet til de eksisterende aksjonærene slik at de har fortrinnsrett på tegning av aksjer. Som vi så under Norwegian (NAS) sin siste emisjon ble disse tegningsrettene kjøpt og solgt i stor skala på børsen. Mange investorer foretrekker tegningsretter ettersom de kan selges for en gevinst. En slags «trøstepremie» for de som ikke tar del i emisjonen.

Hva er en rettet emisjon?

Dersom et selskap trenger kapital og har dårlig tid, kan de unngå fortrinnsretten og gjøre en rettet emisjon. Dette er lite populært blant aksjonærer siden en rettet emisjon kun går til noen av aksjonærene. Det nyttes altså som en slags nødløsning når selskapet må få inn penger og de ikke har tid til å gjennomføre en ordinær emisjon med fortrinnsrett. Det går nemlig vesentlig fortere å gjennomføre en rettet emisjon.

Rettede emisjoner er lettest å gjennomføre i selskap som har én eller flere ressurssterke eiere med god tilgang på kapital. Da kan selskapet henvende seg til disse og få dekket behovet for kapital raskt og effektivt. I gjengjeld får disse ressurssterke eierene en større eierandel. Rettede emisjoner har ofte utgjort forskjellen på liv og død for selskaper som sliter med likviditet. Etter en rettet emisjon er det vanlig å ha en reparasjonsemisjon, dette skal vi forklare i neste avsnitt.

Hva er en reparasjonsemisjon

Etter et selskap har måttet gjennomføre en rettet emisjon er ofte de resterende aksjonærene misfornøyde. De har blitt utvannet og eier nå mindre av selskapet enn de gjorde før den rettede emisjonen. Mange kan også bli misfornøyde med at noen eiere nå har fått flere stemmeretter og dermed kan kontrollere selskapet lettere.

Det er her reparasjonsemisjonen kommer inn i bildet. Dette er en emisjon som er rettet kun mot de resterende eierene som ikke ble tilbudt å tegne under den første rettede emisjonen. Disse aksjonærene blir som regel tilbudt å tegne så mange aksjer at de gjenoppretter eierandelen de hadde før den rettede emisjonen.

Konvertering av gjeld til aksjer -restrukturering

Hvis et selskap sliter med for mye gjeld de ikke klarer å betjene ser vi ofte at obligasjonseierne eller bankene blir tilbudt å konvertere gjelden til egenkapital. Dette så man sist i stor skala med restruktureringen av Seadrill SDR mens selskapet var under konkursbeskyttelse (chapter 11). Der ble mye av gjelden omgjort til aksjer, slik at selskapet skulle overleve og slippe konkurs.

Når man konverterer gjeld til egenkapital, altså aksjer, utvanner selskapet de eksisterende aksjonærene. Selskapet utsteder aksjer til de som eier gjelden, i bytte mot at gjelden nulles ut. Det er viktig å poengtere at dette først vil være aktuelt dersom selskapet virkelig er på dypt vann økonomisk sett.

Fordelene med å konvertere gjeld til aksjer kan være store. For de eksisterende aksjonærene sin del, betyr dette at de slipper at selskapet går konkurs, og at bankene tar alle eiendelene til selskapet. For bankene sin del betyr det at de har en mulighet til å få tilbake pengene de ellers ville tapt dersom selskapet hadde gått konkurs. Her er det viktig å poengtere at obligasjonseiere og banker har førsterett på eiendelene til et selskap dersom det går konkurs. Aksjonærene vil som regel bli sittende igjen med en brøkdel av det aksjene var verdt, eller som oftest null.

Emisjon i forbindelse med børsnotering

En av de største grunnene til at selskaper velger å bli børsnotert er at dette gir de mye enklere tilgang på kapital. Det er altså vesentlig mye enklere for et børsnotert selskap (ASA) å gjennomføre en emisjon, enn et privat selskap (AS). Dersom du vil lese om forskjellen på børsnoterte og private selskap kan du lese vår artikkel Forskjellen på AS og ASA.

Ved å ha omsettelige aksjer, altså at aksjene kan kjøpes og selges enkelt på børsen, er selskapet mer attraktivt for investorer. Det er tross alt mindre risiko involvert i å eie en liten del av et selskap dersom du kan selge aksjene dine på sekunder.

Når selskaper børsnoteres velger de ofte å kjøre en emisjon samtidig som børsnoteringen. Det betyr bare at i det selskapets aksjer blir tilgjengelige for allmennheten, så utsteder selskapet flere aksjer. På denne måten slipper eierene også å måtte selge aksjer for å holde seg under 75% kravet. Dette kravet går ut på at én eier ikke kan eie mer enn 75% av aksjene i et børsnotert selskap, i tillegg til at det må være minst 500 forskjellige aksjonærer totalt.

Hvordan en emisjon påvirker aksjekursen

Som regel vil en emisjon være negativt for aksjekursen på kort sikt. Det er fordi selskapet blir delt opp i flere biter. Dersom det er lite etterspørsel etter å tegne aksjer i selskapet vil dessuten emisjonskursen som sagt bli vesentlig lavere enn aksjekursen var. På en annen side hvis selskapets aksjer er meget ettertraktet, og investorer mener at selskapet vil klare å utnytte den nye kapitalen effektivt kan emisjonskursen og aksjekursen være tilnærmet like. Aksjekursen kan til og med stige i noen tilfeller, dersom investorer tror at de eksisterende aksjonærene vil få godt utbytte av mer kapital i selskapet.

Investeringsbankenes rolle i emisjoner

Når et selskap skal hente penger hyrer det inn investeringsbanker for å ta seg av arbeidet. Dette kalles for «corporate finance». Det investeringsbankene gjør er at de forbereder alt papirarbeidet og den juridiske siden. Dersom emisjonen også er tilgjengelig for nye investorer vil investeringsbankene lage prospekter og selskapspresentasjoner som de presenterer for sine kunder. Man kan se på investeringsbankene som «bakmennene» som får ting til å skje i en emisjon. Investeringsbankene skaffer altså investorer som skriver seg opp for å delta i emisjonen. I gjengjeld får investeringsbankene relativt godt betalt, samt at de bygger gode relasjoner med selskapet for fremtidige emisjoner, oppkjøp eller finansieringsaktiviteter.

Hva er en overtegnet emisjon?

En overtegnet emisjon er når et selskap henter mer penger enn de egentlig hadde planlagt. La oss si at selskapet har satt seg som mål og hente f.eks 100 millioner, men interessen har vært så stor at det ble tegnet aksjer for 150 millioner. Da har man det som kalles en overtegning. Overtegninger er ikke så uvanlig. Som oftest ender selskapene opp med å bruke pengene fra den overtegnede emisjonen til ytterligere investeringer. Hvorvidt disse nye investeringene gangner investorene er alltid et tema som kan diskuteres. I forbindelse med overtegnede emisjoner ser man også ofte relativt store reparasjonsemisjoner.


0 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *