Derivater er finansielle produkter eller kontrakter som får verdien sin fra et underliggende verdipapir. Den mest kjente formen for derivater er opsjoner, der verdien på opsjonen er avhengig av aksjekursen på en underliggende aksje. Et derivat kan i prinsippet være være basert på hva som helst. De vanligste underliggende verdipapirene som derivater får verdien sin fra er; aksjer, obligasjoner, råvarer, renter, valutaer eller indekser.

Derivater Hva er derivater

To hovedkategorier av derivater

Alle derivater er enten finansielle produkter kjøpt gjennom en megler, eller OTC (over the counter) handlede kontrakter inngått mellom finansinstitusjoner som investeringsbanker, hedgefond eller meglerhus.

For å handle derivater enkelt gjennom en megler kan du bruke Nordnet. Det er enkelt og billig å handle derivater, du kan opprette en konto her

Megler handlede derivater

Disse derivatene er tilgjengelige for de fleste private investorer. De handles gjennom en megler, og det kreves som regel en kunnskapstest for å få lov til å handle de. Disse derivatene er regulert av finanstilsynet, og mye av reguleringen tar sikte på å redusere risikoen privatpersoner kan ta i markedet. Vi skal se på noen av de vanligste derivatene man kan handle, hvilke egenskaper de har, og hvordan man kan tjene penger på de som investor eller trader.

Opsjoner

Opsjoner er kontrakter der man kjøper seg retten til å kjøpe en underliggende aksje til en gitt pris, på et gitt tidspunkt i fremtiden. Opsjoner ansees for å være en av de enkleste og «tryggeste» formene for derivater. Det er også det derivatet som handles oftest av privatpersoner. Grunnen til at opsjoner ansees som relativt trygge er at du aldri kan tape mer enn det du kjøpte opsjonen for. Selv om opsjoner kan gi flere hundre prosent avkastning. Vi har skrevet en hel artikkel om opsjoner, der finner du utdypende informasjon om opsjoner og hvordan du kan handle opsjoner.

Futures

Future kontrakter, som oftest referert til som futures, er en kontrakt mellom to partier. Kontrakten handler om kjøp av en råvare for en gitt pris, med levering en gang i fremtiden. La oss si at et raffineri trenger olje om 6 måneder, men de er nervøse for at prisen på olje skal stige innen den tid. De inngår derfor en future kontrakt med en oljeprodusent om kjøp av olje for nåværende pris (si 50 dollar fatet), med levering om 6 måneder. Om 6 måneder vil oljen altså bli levert til raffineriet. Hvis prisen på olje har steget i mellomtiden, og raffineriet ikke lenger trenger oljen kan de selge kontrakten og tjene penger på prisstigningen. Uten å noen gang ha mottatt et eneste fat olje.

De fleste future kontrakter blir gjort opp i cash. Dette er da når begge aktørene, både selgeren av futuren og kjøperen, er spekulanter som ikke har noen planer om å motta eller selge fysisk olje. Da blir kontrakten omgjort gjennom en annen kontrakt rett før leveringsdatoen. Og differansen i oljeprisen blir betalt fra den ene til den andre i cash.

CFD Contract for difference

En CFD minner i stor grad om en future bare at de gjerne handles med aksjer eller indekser som underliggende verdipapir. Som navnet impliserer baserer en CFD kontrakt seg på at man inngår en kontrakt om fremtidig differanse. Denne differansen er forskjellen mellom prisen i dag, og prisen når kontrakten blir solgt. En CFD er en måte å tjene penger på stigningen i en aksje eller indeks. Uten at man trenger å eie selve aksjen. Det er enkelt forklart et veddemål der man sier at du betaler meg hvis prisen stiger, og jeg betaler deg hvis den synker

OTC derivat kontrakter

Dersom en trader eller investor ønsker å inngå en avtale om f.eks oljeprisen, der han vil få betalt ti dollar for hver éne dollar oljeprisen stiger, kan han gjøre dette ved å lage en derivat kontrakt med en motpart. Denne motparten kan som sagt være en finansinstitusjon eller andre tradere.

Det som skjer når kontrakten er inngått er rett og slett at de har kommet frem til en avtale der en av partene skal betale den andre en sum penger avhengig av hva prisen på f.eks olje er en gang i fremtiden. Det som skiller OTC derivater fra vanlige derivater som kan handler gjennom en megler er kompleksiteten på kontrakten, og motpart risikoen.

Med kompleksitet mener vi at kontraktene kan inneholde mange faktorer. Disse kan være uavhengige eller avhengig av hverandre, og det kan være veldig mange av de. Finansverdenen har i senere år fått kritikk for å ta stor risiko gjennom innviklede derivat kontrakter, myndighetene ikke klarer å regulere.

Motpart risiko ved OTC derivatkontrakter

Dersom to investeringsbanker inngår en derivat kontrakt, og den ene parten går konkurs, er det ingen sikkerhet for at den andre parten får pengene sine. Dette er det som kalles motpart risiko i derivat markedet. Det at investeringsbanker og finansinstitusjoner inngår hundrevis av avtaler med hverandre hver dag har vist seg å være et problem. Senest i 2008 fikk vi se hvordan denne sammenknyttningen kunne føre til problemer. Da hadde alle investeringsbankene på Wall street handlet derivatkontrakter med hverandre i flere år. Når en av disse bankene begynner å vise svakhetstegn fører det fort til panikk, selging og krav om utbetaling av det banken skylder gjennom derivatkontraktene sine. Når flere investeringsbanker ikke får pengene sine begynner de å slite, og pengeflyten mellom bankene stopper opp.

Det var det vi så i 2008 når myndighetene måtte gi bankene redningspakker for at de skulle holde seg likvide og ikke gå under. Siden en konkurs kunne være nok til å velte hele systemet.

Uregulert marked for OTC derivatkontrakter

Siden derivatkontrakter ikke egentlig har noen verdi i seg selv er de vanskelig for myndighetene å regulere. Derivater er i bunn og grunn bare veddemål skrevet i en kontrakt. Dette har flere aktører i finansmarkedet utnyttet. Det er ofte begrensninger på hvor mye penger investeringsbanker og tradere kan låne. Altså hvor mye de kan «gire» investeringene sine. Disse begrensningene finnes ikke i derivatmarkedet.

Verdien av derivatmarkedet i hele verden er blitt estimert til å være på mellom 12,7 og 542 trillioner dollar. En trillion er et 10 tall med 18 nuller bak. Grunnen til at derivatmarkedet er så stort er at man ikke trenger å utveksle penger eller verdipapir for at en handel skal finne sted.

Dette ble best visualisert i filmen «the big short» der de viste et eksempel med en runde blakjack. Én person vedder en million kr i blackjack. To andre personer inngår et veddemål om hun vil vinne. Enda to personer inngår et veddemål om hvem av de andre to som kommer til å vinne. Du ser hvor dette fører hen. På et «lite» veddemål på en million kroner har vi plutselig 3 veddemål som alle er avhengige av utfallet på blackjack hånden.

Dealeren ser altså en million kr som har blitt lagt på bordet. I realiteten foregår det store veddemål bak kulissene som alle er avhengige av hva som skjer på bordet.

Dette fører til en spindelvev effekt der alle aktørene i markedet er knyttet sammen. Dersom du er interessert i derivathandel anbefaler vi å se filmen Big Short

Vanlige OTC derivatkontrakter

Her skal vi beskrive noen av de vanligste derivatkontraktene som inngås mellom institusjonelle investorer.

CDS Credit default swap

En av de mest kjente derivatene som handles mellom institusjonelle investorer er CDS kontrakter. En CCS kontrakt ligner på mange måter på en forsikring. En part ønsker å redusere risikoen sin, og en annen ønsker å tjene penger på å forsikre den. Den som ønsker å forsikre vil da betale en fast sum til forsikreren. I bytte mot at han får utbetalt penger hvis det han forsikret faller i verdi.

CDS kontrakter kan inngås på diverse aktiva. Blant annet brukes de for å forsikre seg mot mislighold av gjeld. Dette gjorde flere investorer i 2008. Da kjøpte de CDS kontrakter som forsikret boliggjeld. Hovedforskjellen her er at de ikke eide de underliggende gjeldspapirene. Det har blitt sammenlignet med å kjøpe brannforsikring på naboen sitt hus.


0 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *