Pensjonssparing er et tema de fleste ikke begynner å tenke på før det er for sent. I denne artikkelen har vi skrevet alt du trenger å vite om pensjonssparing. Slik at du kan starte pensjonssparingen din i dag og nyte økonomisk frihet som pensjonist. I denne artikkelen dekker vi temaer som bla. Pensjonssparing i fond, hva slags konto du bør bruke for pensjonssparing, og om du bør betale ned gjeld før du begynner å spare til pensjon.

Penjsonssparing Alt du trenger å vite om pensjonssparing

Hvorfor spare til pensjon?

I følge NAVs pensjonskalkulator vil de fleste av oss kunne forvente å få ca. 50-60% av inntekten de har hatt i snitt gjennom arbeidslivet utbetalt som pensjon. I virkeligheten kan fremtiden være usikker. Dersom du vil sikre din fremtidige økonomiske frihet som pensjonist bør du spare litt ekstra til pensjonsalder.

Undersøkelser viser at de fleste som pensjonerer seg om 20-30 år forventer å få langt mer i pensjon enn det staten kan tilby dem. En dag kommer oljeinntektene til å ta slutt. Med en stadig større andel av befolkningen som nærmer seg pensjonsalder, er det mye som tyder på at samfunnet vil slite med å kunne forsørge alle når den tid kommer.

Derfor anbefales det å begynne å spare til pensjon på egenhånd. De fleste blir overrasket over hvor lite som skal til i dag for å få en bemerkelsesverdig bedre økonomi som pensjonist.

Hvilken konto bør jeg bruke for pensjonssparing?

Hva slags konto du setter pensjonssparingen din i kan ha mye å si for blant annet skatt, avkastning og hva du kan investere i.

Individuell pensjonssparing – IPS

Dette er uten tvil den kontoen for pensjonssparing som byr på flest fordeler. Det er også den eneste kontoen som er skreddersydd for pensjonssparing. For å få flest fordeler ut av IPS kontoen din bør du opprette konto hos Nordnet. IPS konto kos Nordnet har flere fordeler ovenfor andre kontoer. Disse har vi listet opp nedenfor. Trykk her for å opprette IPS konto hos Nordnet. Kontoen er helt gratis å opprette og har ingen faste kostnader.

Fordeler med individuell pensjonssparing IPS

  • Skatteutsettelse på inntil 9200 kr
    Med en IPS konto kan du utsette opp til 9200 kr med skatt. Disse pengene betaler du først når du tar ut pengene som pensjonist. Da har forhåpentligvis sparingen din gitt avkastning og skattebeløpet er en vesentlig mindre del av beløpet på konto enn den var da du satte det inn.
  • Ingen formueskatt på pengene du har satt inn
    Du slipper å betale formueskatt på pengene du har på en IPS konto. Dersom du har mye på kontoen over flere år kan dette utgjøre en enorm forskjell. Vi har skrevet en artikkel om å betale mindre i formueskatt.

Ulemper med individuell pensjonssparing IPS

  • Du må binde pengene frem til pensjonsalder
    Dette er egentlig ikke en ulempe når vi først snakker om pensjonssparing, men det er verdt å få med seg. Pengene du setter inn blir låst til du er minst 62 år og må bli utbetalt over minst 10 år og de må vare frem til du er 80.
  • Du kan ikke sette inn mer enn 40.000 kr per år
    Dette gjelder selvfølgelig ikke dersom du flytter pengene inn på en IPS konto, men når du skal spare hvert år etter det er du begrenset til maks 40.000 kr årlig innskudd.
  • Du kan kun kjøpe aksjefond/indeksfond/obligasjonsfond innenfor EØS området
    I likhet med en aksjesparekonto blir du begrenset i forhold til hvor du kan investere pengene dine. Dersom du ønsker å ha et globalt indeksfond i porteføljen din, må du sette dette på en annen konto.

Når bør man starte med pensjonssparing?

De fleste som starter med pensjonssparing begynner når de er omlag 30-40 år gamle. Hvor mye og hvordan de velger å spare til pensjon er forskjellig fra person til person, men felles for de fleste er at de skulle ønske de begynte tidligere. Det er nemlig slik at jo tidligere du begynner å spare til pensjon jo mindre trenger du å spare.

Det at folk flest begynner å spare til pensjon for sent har jo naturligvis en enkelt forklaring. Når man er i 20 årene, akkurat er ferdig med å studere og har skaffet seg sin første ordentlige heltidsjobb har man mye annet i tankene. Bolig, samboer og barn er ofte ting som krever oppmerksomhet og penger. Men det viktigste er ikke å spare mye, det er bare å spare i det hele tatt. Dersom du klarer å begynne å sette av ca 800 kr i måneden fra du fyller 28 vil du innen pensjonsalder ha litt over 2,6 millioner. Antatt en gjennomsnittlig avkastning på 8% årlig.

For å få det samme beløpet når man begynner pensjonssparingen i en alder av 38 må man spare 1800 kr i måneden. Dersom du venter helt til du er 48 med å begynne å spare må du ut med hele 4500 kr i måneden. Det er altså mye billigere å spare tidlig enn sent.

Det lønner seg også å begynne med et godt grunnbeløp. I de tidligere eksemplene har vi antatt at man har 0 kr fra før. Dersom man har noe oppsparte midler man kan sette av til pensjonssparingen vil dette utgjøre en drastisk forskjell. La oss si at 28 åringen allerede har 30.000 kr på en sparekonto. Hvis han sparer 800 kr i måneden vil han innen pensjonsalder sitte igjen med 3,3 millioner kr.

Når bør du begynne å spare til pensjon? Oppsummering

Det er aldri for sent, men det riktige tidspunktet å begynne pensjonssparingen er akkurat nå. Den enkleste måten å sørge for at man setter av et månedlig beløp til pensjonssparing er gjennom Kron. Der får du tilgang til flere fond og en skreddersydd spareavtale. Du kan opprette en gratis bruker her.

Hvordan bør man spare til pensjon?

Det finnes flere alternativer for pensjonssparing. Videre i artikkelen har vi listet opp alle da vanligste måtene å drive pensjonssparing. Vi dekker bla. Sparing i aksjefond, obligasjonsfond, og indeksfond. I tillegg har vi skrevet noen tips til hvordan man best kan lykkes med de forskjellige metodene, samt om du bør betale ned gjeld før du begynner å spare til pensjon. Det vi ikke fikk plass til i denne artikkelen er Pensjonssparing i utleiebolig. Det har vi skrevet en egen artikkel om her.

Pensjonssparing i fond

Å spare til pensjon gjennom fond er en av de beste alternativene man har for pensjonssparing. Ved å sette pensjonssparingen din i et fond vil du kunne få betydelig høyere avkastning enn du ville fått i banken. I dette avsnittet skal vi diskutere et par ulike løsninger for pensjonssparing i fond. Vi skal se på aksjefond og obligasjonsfond (rentefond) og hva fordelene og ulempene er med begge. Vi vil også anbefale et par fond fra hver kategori som vi anser for å være bedre enn gjennomsnittet. Til sist skal vi også diskutere hvor mye av pengene dine du bør sette i aksjefond eller obligasjonsfond. Dette er avhengig av hvor lenge det er til du pensjonerer deg, og vi skal komme med noen praktiske eksempler.

Pensjonssparing i aksjefond

Fordelene med å spare til pensjon i aksjefond er at det tilbyr en avkastning som er høyere enn de andre alternativene. Et aksjefond, for de som ikke har kjennskap til begrepet fra før, er enkelt forklart et fond du setter pengene dine i, der de blir forvaltet av kvalifiserte fondsforvaltere. Det fondsforvalterne gjør med pengene dine er at de investerer (altså kjøper) aksjer. Disse aksjene vil (sannsynligvis) stige i verdi over tid, samt at de vil betale utbytte. Når du skal ta ut pensjon kan du enkelt ta ut pengene dine fra fondet og få de inn på konto. Det er viktig å merke seg at du da må betale skatt på en eventuell gevinst du har fått på aksjefondet.

Hvorfor spare til pensjon i aksjefond?

Som vi nevnte tidligere er den største grunnen til å flytte pensjonssparingen sin til et aksjefond at man kan få bedre avkastning der enn noe annet sted. I gjennomsnitt har aksjemarkedet steget med omlag 8% årlig de siste 50 årene. Det vil da være det samme som å sette pengene sine på en sparekonto med 8% rente. Denne renten bygger seg opp over tid, og med lang nok tidshorisont vil denne «renters rente» effekten være ganske ekstrem.

Fordeler med pensjonssparing i aksjefond

100.000kr investert med en gjennomsnittlig avkastning på 8% årlig vil etter 10 år være verdt rundt 215.000 kr. Dette er et eksempel på avkastning som kan oppnås gjennom å investere i aksjefond. Enda en fordel ved å investere i aksjer er at aksjer til en viss grad er inflasjonsbeskyttet.

Det vi mener med dette er at aksjeverdier som regel har økt i takt med inflasjonen i økonomien. Dette er kanskje ikke den mest fremtredende fordelen, men for de som husker inflasjonen på 80-tallet vil det være en trygghet i å vite at pengene i aksjefondet ditt ikke vil tape seg i verdi på grunn av inflasjon. Det er forøvrig også verdt å nevne at selskapene som fondet er investert i ikke vil nyte godt av sterk inflasjon heller, siden dette vil påvirke driften. Sammenlignet med en sparekonto man kan åpne i dag med ca. 1,5% rente er dette et vesentlig mye bedre alternativ.

Ulemper med pensjonssparing i aksjefond

Hvis du først leser en artikkel om pensjonssparing har du sannsynligvis levd noen år på denne jorda. Da husker du sikkert finanskrisen i 2008, kanskje dotcom boblen i 2000 og kanskje til og med børskrakket i 1987? Det vi vil frem til er at investering i aksjemarkedet alltid er forbundet med risiko. Det kan være vanskelig å si noe konkret om hvor stor denne risikoen er. Vi nøyer oss med å si at aksjemarkedet i løpet av sin hundreårige historie alltid har vært plaget av jevnlige børskrakk og små kriser. Betyr dette at du ikke bør investere i aksjemarkedet?

Nei, selvfølgelig ikke, men for å kunne investere suksessfullt i aksjemarkedet over lang tid er det viktig at man forstår risikoen man tar. Når man er en langsiktig investor i et vel diversifisert aksjefond løper man relativt lite risiko. Aksjemarkedet vil over en 20-30 års periode selvfølgelig gjennomgå enorme svingninger, krakk, bobler og kriser. Det som er viktig å forstå når man er en langsiktig investor er at disse hendelsene er ubetydelige i det lange løp. Hvis man ikke skal ta ut pengene sine før om et par tiår, hva har det å si at verdien har sunket med noen titallsprosent i år?

Risikoen man tar som langsiktig sparer i aksjemarkedet er egentlig en likviditetsrisiko. Det vi mener med dette er at det er ikke nødvendigvis er slik at du kan selge fondet ditt til den prisen du vil når du vil. Hvis du ikke vet om du kanskje må ta ut sparepengene dine neste år eller året etter, da er denne risikoen betydelig. For å håndtere denne risikoen som en langsiktig pensjonssparer har vi skrevet noen tips i avsnittet under til hvordan du kan lykkes med pensjonssparing i aksjefond.

Tips for å lykkes med pensjonssparing i aksjefond

«Time in the market»

Det første tipset er et ordtak fra over dammen som sier at «time in the market beats timing the market». Altså at tid i markedet er viktigere enn å være inne i markedet til riktig tid. Det vi skal frem til her er at det er lett å bli nervøs når man leser nyheter. Spesielt når nyhetene handler om børskrakk, handelskrig, brexit og annen elendighet. Det mange prøver (og til stadighet mislykkes med) er å hoppe inn og ut av aksjemarkedet hver gang vinden snur. Det er nemlig lett å bli nervøs, selge alt, for så å gå glipp av en kjempeopptur i årene etterpå.

For å illustrere dette liker vi å snakke om den siste krisen i 2008. Dersom du var maksimalt uheldig og kjøpte alle fondene dine før sommeren 2008 (rett før det smalt) og holdt på de. Da ville du tjent inn alt du tapte innen 2013. altså fem år. Dette er jo selvfølgelig ikke lenge når man snakker om pensjonssparing. Vi liker også å nevne at hvis du hadde holdt på fondene dine siden 2008 ville du i dag hatt en avkastning på rundt 180% før skatt. Dersom du også hadde kjøpt litt fond etter finanskrisen (som selvfølgelig er å anbefale). Ville du ha tjent rundt 400% avkastning før skatt på disse i dag. Med andre ord: sitt stille i båten, og ikke bli redd hver gang ordet børskrakk nevnes.

Ikke ha alle eggene dine i én kurv

Det andre rådet vi skal ta for oss er at man ikke bør ha alle eggene sine i én kurv. Dersom du mot formodning er en profesjonell trader eller investor kan du selvfølgelig se bort ifra dette rådet. Det vi mener med dette rådet er at det er lett å brenne seg på enkelt aksjer dersom man ikke er erfaren. Vi anbefaler selvfølgelig å investere i aksjefond når man sparer til pensjon, og dette er det en god grunn for. Et aksjefond inneholder normalt sett mellom noen titalls og litt over hundre aksjer. Risikoen for at alle selskapene skal gå konkurs er med andre ord minimal. Dersom man investerer i et indeksfond, som vi skal diskutere mer etterpå, eier man litt av alle selskapene på Oslo børs. For at du skal tape alle pensjonssparepengene dine må med andre ord hele det norske næringslivet gå konkurs.

Tiden er din venn

Det tredje og siste rådet er at tiden er din venn i aksjemarkedet. Jo tidligere du begynner å investere jo bedre avkastning vil du få når du når pensjonsalder. Her kommer vi igjen tilbake til «renters rente» effekten. Husker du eksemplet med de 100.000kr som ble investert i 10 år som ble til 215.000kr? Dersom vi fortsetter i 10 år til med de samme forutsetningene vil vi ende opp med 466.000k kr. Altså litt over 4,5x det vi begynte med i løpet av 20 år.

Med disse investeringsrådene i bakhodet vil du være godt rustet til å flytte pensjonssparingen din til et aksjefond. I neste avsnitt skal vi se litt på to forskjellige typer aksjefond, og hva forskjellen er mellom de.

Indeksfond eller «vanlig aksjefond»?

Tidligere i artikkelen har vi gjort det enkelt og kun snakket om den typen fond som folk flest kjenner til, nemlig vanlige aksjefond. Det vi ikke har gått i dybden på er hva slags fond man bør velge som langsiktig sparer. Det er nemlig to typer aksjefond som gjerne anbefales til privatpersoner uten finanserfaring som vil spare langsiktig.

Aktivt forvaltet fond

Den første er det ordinære aksjefondet, også kalt for et aktivt forvaltet fond. Som navnet tilsier er det en forvalter som engasjerer seg aktivt i forvaltiningen av fondet. Det betyr at flere personer i fondet jobber for å finne de aksjene de mener vil stige mest i verdi i fremtiden. Det er verdt å nevne at disse personene også skal ha lønn. Denne får de gjennom forvaltningshonorar. Dette er en avgift som fondet automatisk belaster sine sparere/investorer. Denne er normalt sett på 0,5-2% for aktivt forvaltede aksjefond. Avgiften kan variere fra fond til fond. Man ser ofte at fond som har gjort det bra i fortiden har økt forvaltningsavgiften sin siden de får større etterspørsel fra investorer. På samme måte ser vi også at fond som har gjort det dårligere enn konkurrentene sine må senke avgiften sin for å klare å tiltrekke seg investorer og sparere.

Hvorfor du bør passe på forvaltingsavgiften

Siden denne forvaltningsavgiften er såpass lav er det mange som ikke tenker noe særlig over den. De fleste tenker at dette ikke angår dem, og forvalterne får ta den avgiften de vil ha. Realiteten er at dette kan ha en drastisk innvirkning på avkastningen din over mange år. Husker du renters rente eksemplet? Hvis vi hadde lagt til en avgift på 1% av pengene av beløpet man investerte ville vi fått et ganske annerledes resultat. I praksis er dette det samme som å senke den gjennomsnittlige avkastningen fra 8% til 7%. Dersom vi gjør dette i vårt forrige eksempel med 100.000 kr investert over 20 år, får vi  386.000 kr. Det er ganske mye lavere enn de 466.000 kr vi fikk før. For å være nøyaktig er det 80.000 kr lavere.

Dette bringer oss endelig over til indeksfond.

Hva er et indeksfond?

Et indeksfond er et passivt forvaltet fond. Det vil si at forvalteren ikke bruker tid og ressurser på å finne de beste aksjene. Dette gjør at vi som sparere slipper unna mye forvaltningsavgifter. Du sitter kanskje å tenker at «da kan man jo like gjerne bare velge aksjer på måfå hvis man ikke skal prøve å finne de beste allikevel?»  Det er ikke så alt for langt fra sannheten, men det er et par hovedforskjeller vi skal ta for oss som skiller et indeksfond fra en ape som kaster dart på en liste med aksjer.

Indeksfond følger en aksjeindeks.

En aksjeindeks eller indeks som det heter i dagligtalen er et utvalg aksjer. Den mest kjente indeksen i Norge er hovedindeksen på Oslo børs, OSEBX. Målet til hovedindeksen er at den skal vise utviklingen i norsk næringsliv. Indeksen består av mange forskjellige selskaper og gjenspeiler stort sett hvordan det går med den norske økonomien. Ved å eie en del av indeksen gjennom et indeksfond eier du altså en liten del av alle de viktigste børsnoterte selskapene i Norge.

Indeksfond slår aktivt forvaltede fond

De fleste aksjefond i Norge sammenligner seg med hovedindeksen. Det gir investorer og sparere en indikasjon på hvordan fondet presterer i forhold til aksjemarkedet som helhet. Så hvordan går det med det gjennomsnittlige norske aksjefondet? Kort oppsummert, ikke veldig bra. Litt grundigere forklart viser denne analysen fra Vanguard at de fleste aktivt forvaltede aksjefond ikke klarer å slå indeksen de sammenligner seg med, selv om de i snitt har 83% høyere avgifter.

Indeksfond går aldri konkurs (sannsynligvis)

Som vi nevnte er indekser sammensatt av mange aksjer som til sammen representerer hele det norske næringslivet. Det gir også en viss trygghet for investorer og sparere. Det har skjedd før at fond har gått over ende som følge av dårlige beslutninger fra ledelsen. Dette skjer ikke ofte i det Norske fondsmarkedet, men sparere uten erfaring fra finans har tidligere klart å sette sparepengene sine i fond som har falt nesten til null.

Noen indeksfond er ekstremt diversifiserte

Hittil har vi snakket om norske indeksfond og hovedindeksen på Oslo børs. Det er bare en bitteliten brøkdel av de indeksfondene man i realiteten kan investere i nå for tiden. Et populært eksempel er S&P 500 indeksen i USA. Det er en indeks som inneholder de 500 største selskapene i USA. Som du sikkert skjønner er det en god del fler enn vi har i Norge. Hvis man ønsker å spre eggene sine i enda flere kurver kan man også investere i et fond som DNB Global Indeks. De følger flere indekser over hele verden og investerer i flere hundre selskaper på nesten alle kontinenter.

Vi vil gjerne legge til at det faktisk er mulig å være overdiversifisert i porteføljen sin. I følge vår anbefaling vil alle norske fond være godt nok diversifisert for en middels risikovillig sparer/investor.

Vi vil også legge til at diversifisering ikke er lik lavere risiko. Teknisk sett er det sant at risikoen for å være tungt eksponert mot et selskap som går konkurs eller lignende er lavere når man har en diversifisert portefølje. I aksjemarkedet er det noe vi kaller for systemisk risiko. Det vil si at dersom markedene først begynner å falle, så faller gjerne alle markedene over hele jorda. Da har det ikke så mye å si om aksjene du eier er fra Indonesia eller Norge, når det først smeller i aksjemarkedet så smeller det samtidig og over alt.

Avslutningsvis skal vi nevne noen indeksfond som har lave kostnader som vi ville anbefalt for pensjonssparere.

Anbefalte indeksfond

  • Alfred Berg Indeks Classic
    Dette er et Indeksfond som følger OSEBX (hovedindeksen) på Oslo børs. Fondet har en forvaltningsavgift på 0,19%.
  • Nordnet Superfondet
    Enda en indeksfond fra Oslo børs som følger OSEBX. Dette fondet er forbeholdt kunder for Nordnet. Til gjengjeld har fondet 0% avgifter.
  • DNB Global Indeks
    Som nevnt tidligere et indeksfond som følger global utvikling i aksjemarkedet. Forvaltningskostnader på 0,2%.
  • Handelsbanken USA Ind Crit A1
    Indeksfond som følger MSCI indeksen i USA, indeksen er overvektet i store selskaper og fondet har en forvaltningsavgift på 0,2%

Indeksfond eller aktivt forvaltet fond for pensjonssparing?

Det er noen fordeler ved aktivt forvaltede aksjefond vi hittil ikke har sagt så mye om. En av disse er at aktivt forvaltede aksjefond tilbyr større mulighet for avkastning enn indeksfond. Dette er selvfølgelig på grunn av at avkastningen kommer fra kompetansen til forvalteren som har ansvar for fondet. Det finnes flere eksempler på aktivt forvaltede aksjefond som har utkonkurrert indeksen over flere år. Grunnen til at dette ikke er noe vi anbefaler for våre lesere i større grad er at det å velge riktig aktivt forvaltet aksjefond er vanskelig. Det er litt som å plukke aksjer, det er vanskelig å vite hvordan fondet vil prestere i fremtiden. Er det en ting man kan vite med sikkerhet i aksjemarkedet, så er det at historisk avkastning ikke alltid indikerer fremtidig prestasjon.

Det er allikevel verdt å nevne at muligheten for avkastning er der. I vår gjesteartikkel på Aksjebloggen.com skrev vi om nettopp dette. Oversikten vist under er et utdrag fra artikkelen.

Spare til pensjon i obligasjonsfond

Obligasjonsfond, også kalt rentefond, er et fond bestående av rentebærende verdipapir som kalles for obligasjoner. I dette avsnittet skal vi gå kjapt igjennom hva obligasjonsfond er, og hvilke fordeler man får ved å investere i obligasjonsfond. Dersom du vil lære mer om obligasjonsfond og hvilke obligasjonsfond du bør sette pensjonssparingen i kan du lese denne artikkelen.

Obligasjoner er enkelt og greit store lån som er delt opp i mindre biter og solgt til fond og investorer. Det finnes flere forskjellige typer lån (obligasjoner) som obligasjonsfond investerer i. Alle de forskjellige obligasjonstypene har sine sterke og svake sider.

For å nevne et par forskjellige typer obligasjoner kan vi nevne statsobligasjoner, som er de tryggeste obligasjonene med lavest rente. Man har selskapsobligasjoner som gjerne er fra store modne selskaper som Hydro eller DNB. Disse har noe høyere rente enn statsobligasjoner og litt høyere risiko. Til sist har vi det som kalles for «High Yield» obligasjoner. Disse obligasjonene utstedes av små eller mellomstore selskaper som har høyere risiko enn ordinært. Denne risikoen får man som investor betalt for med betydelig høyere rente enn normalt.

Obligasjonsfond vs. Aksjefond for pensjonssparing

Den største fordelen man får ved å investere i obligasjonsfond er at de generelt sett har lavere risiko enn aksjefond og indeksfond. Med lavere risiko mener vi her at man både opplever mindre svingninger i verdi og lavere sannsynlighet for at verdien synker til null som følge av f.eks konkurs. Dette er fordi man som eier av en obligasjon i et selskap er prioritert høyere enn aksjonærene. Det betyr at når selskapet sliter, eller det er nedgang i økonomien, så får obligasjonseierne betalt først. De er altså prioritert over aksjonærer og andre som vil ha tilbake penger fra selskapet.

Dette har naturligvis sine positive og negative sider. Den positive er at man ser mindre volatilitet i obligasjoner og obligasjonsfond. Man får altså mindre svingninger i verdi enn i et aksjefond. Dette er positivt for de som ønsker å kunne ta ut pengene sine fra fondet når som helst. Hvis du vil være relativt sikker på at du får tilbake like mye som de har puttet inn kan obligasjonsfond være et godt alternativ til aksjefond.

Høyere avkastning med aksjefond

Hvis vi skal vise forskjellen i avkastning mellom aksjefond og obligasjonsfond med et eksempel kan vi tar for oss DNB Obligasjon. Dette er et fond som investerer i norske selskapsobligasjoner med lang varighet. Over de siste 10 årene har fondet oppnådd ca 50% avkastning for sine investorer. Til sammenligning har et OSEBX indeksfond steget ca. 150% de siste 10 årene.

Lavere risiko med obligasjonsfond

Dette eksemplet er hentet fra en tiårsperiode med nesten konstant børsoppgang i Norge. Hvis vi skal se på de positive sidene til obligasjonsfond må vi sammenligne det med en indeks under f.eks finanskrisen i 2008. OSEBX indeksen falt nesten 60% under finanskrisen. For å sammenligne var det lite/ingen fall i obligasjonsfondene under krisen. De verste obligasjonsfondene var de såkalte «high-yield» fondene vi nevnte tidligere, disse investerer som sagt i mindre stabile selskaper. Her kunne vi se en reduksjon i verdi på opp til 25%.

Litt av grunnen til at obligasjoner ofte holder seg bedre selv om aksjemarkedet går ad-undas er renten. Børskrakk har en sterk tilknytning til økonomisk tilbakegang (negativ vekst). For å motvirke dette senker ofte (men ikke alltid) sentralbanken rentene. Dette fører til at verdien på obligasjoner stiger siden man nå får en dårligere rente på nye obligasjoner enn gamle.

Aksjefond eller obligasjonsfond for pensjonssparing?

Nå som du har fått mer informasjon om de forskjellige typene fond du kan investere i er det på tide å ta en avgjørelse på hvor du skal plassere pensjonssparingen. For å lage et kort sammendrag av avsnittene over kan vi si at;

Aksjefond, nærmere sagt indeksfond gir en høyere avkastning over tid, men har høyere svingninger i verdi og risiko.

Obligasjonsfond gir lavere gjennomsnittlig avkastning, men er mindre risikable og svinger lite i verdi.

Så hvilken velger du? Svaret kommer i hovedsak ann på hvor lenge det er til du skal pensjonere deg. Hvis du er i 20-årene bør du definitivt velge et aksje/indeksfond. Du vil se vesentlig større avkastning i aksjemarkedet i løpet av de neste 46 årene, enn du vil få noe annet sted.

Hvis du er sent ute med pensjonssparingen din, eller du har spart lenge og lurer på om du bør endre fondet ditt så anbefaler vi å sette alt i Obligasjonsfond. Dette er for deg som er 55 år eller eldre. Her er det faktisk en betydelig sannsynlighet for at aksjemarkedet ikke vil ha høyere avkastning enn obligasjonsfond over de neste 10 årene.

Pensjonssparing for deg mellom 25 og 50

Dette er sannsynligvis kategorien de fleste av våre lesere befinner seg i. Her er det en vurderingssak hva man bør sette pengene sine i. Det er en vurdering som hver sparer må ta for seg selv, avhengig av sparerens risiko-apetitt og ambisjon. Det som lønner seg for de fleste i denne kategorien er en blanding av aksje- og obligasjoner. På denne måten kan du eksponere deg for høyere avkastning i aksjemarkedet, samtidig som en del av pensjonssparingen din ligger ganske trygt i obligasjoner. Hva denne kombinasjonen burde være er det mye uenighet om i finansverdenen. Noen mener at man alltid skal ha 50% i obligasjonsfond. Andre mener at man bør tilstrebe å selge aksjefondene sine når markedet er på topp, og deretter sette alt i obligasjonsfond. Disse rådene er ganske bastante og lite åpne for individuell tilpasning.

Vår anbefaling er at du bør gå gradvis over fra aksjefond til obligasjonsfond etter hvert som du blir eldre. Det vil si å gradvis redusere eksponeringen sin mot aksjemarkedet etter hvert som du bikker 45, 50 og 55 år. Selv om vi kritiserte anbefalingen om å forsøke å selge på toppen av markedet, så ligger det et snev av sannhet i det. Det er selvfølgelig lurt å selge med så god avkastning som mulig.

Vårt enkleste investeringstips

Problemet er at dette er svært vanskelig å avgjøre. Derfor har vi laget vår egen variant av regelen. Du skal ikke selge når markedet er på bunn. Bortsett fra å høres ut som verdens mest åpenbare tips kan det faktisk være nyttig å ha i bakhodet.

Det betyr i all hovedsak at når du er mest redd for at markedet skal falle videre, så skal du unngå å selge for en hver pris. Hvordan vet man at markedet er på bunn? det gjør man ikke, men det er noen tegn man kan se etter. Ett av disse er at det er pessimismen og frykten som råder i markedet. Dette ser man ganske enkelt ved å klikke seg inn på finansavisen. Dersom overskriften er «Blodrødt på wallstreet, investorer flykter fra aksjemarkedet» er dette sannsynligvis et fint tidspunkt å sitte helt stille og rolig. Kanskje til og med kjøpe litt mer hvis du har litt penger til overs.

Hvilken konto bør jeg bruke til pensjonssparingen min?

Det finnes flere forskjellige alternativer når det kommer til å velge en konto å ha aksjefond eller obligasjonsfond i når man sparer til pensjon. Under har vi skrevet alt du trenger å vite om de mest brukte kontoene for pensjonssparing. Det er flere individuelle faktorer som vil avgjøre hvilken som er best for deg. Vi tør allikevel å påstå at IPS konto er den som vil passe best for 90% av pensjonssparere i dag. Nordnet er den megleren som tilbyr flest fordeler med sin IPS konto. Du kan trykke her for å opprette IPS konto hos Nordnet. Det er gratis å opprette IPS konto og det er ingen faste kostnader forbundet med kontoen.

Aksjesparekonto

En aksjesparekonto er en VPS konto der man kan kjøpe aksjer og aksjefond. Aksjesparekonto ble lansert for å gjøre det enklere og billigere for privatpersoner å eie aksjer. Aksjesparekonto kan du opprette hos så åsi alle banker eller aksjemeglere i Norge.

Fordeler med aksjesparekonto

  • Skattefritt salg av aksjer og fond
    Det betyr at du kan selge/bytte fond uten å måtte betale skatt på gevinsten. Det betyr at du kan oppnå en høyere avkastning over tid siden du kan «utsette» skatten til du skal ta ut gevinsten fra kontoen
  • Du kan flytte til aksjesparekonto skattefritt ut 2019
    Du trenger med andre ord ikke skatte av gevinsten på fondene dine for å flytte de over til en aksjesparekonto.

Ulemper med aksjesparekonto

  • Du kan kun handle Aksjefond eller Indeksfond med over 90% aksjer -Dette betyr at hvis du vil ha en fordeling mellom obligasjonsfond og aksjefond, må du ha dette på separate kontoer.
  • Du kan kun kjøpe Aksjefond/Indeksfond innenfor EØS området.
    Dette begrenser altså hvor du kan investere til innenfor EU, dersom du ønsker å ha f.eks et globalt indeksfond i porteføljen din, kan du ikke gjøre dette gjennom en aksjesparekonto.

Aksje og fondskonto

Dette er den «ordinære» kontoen man kan ha aksjefond, indeksfond og obligasjonsfond i. Den er stort sett blitt satt til side for aksjesparekontoen i nyere tid, men det er fortsatt et par fordeler for de som ønsker mer handlingsrom i investeringene sine.

Fordeler med aksje og fondskonto

  • Ingen geografisk begrensning
    Du kan kjøpe aksjer og fond hvor som helst i verden.
  • Ingen begrensning på hva du kan kjøpe
    Du kan handle aksjefond, indeksfond og obligasjonsfond gjennom en aksje og fondskonto, uten begrensninger.

Ulemper med aksje og fondskonto

  • Du må skatte hver gang du selger noe med gevinst
    Det som skiller en aksje og fondskonto fra en aksjesparekonto er at du må skatte hver gang du tar gevinst eller bytter fond. Dette vil, dersom du er aktiv i sparingen din, spise opp mye av gevinsten din.

Hva skjer med pensjonssparingen din dersom du dør?

Dette er et tema som mange er nervøse for å snakke om, men når vi diskuterer sparing over 20-40 år må vi kunne ta høyde for at det uventede kan skje. Nordnet har et produkt som sørger for det. Med en Investeringskonto Zero er hele beløpet forsikret, og det vil bli utbetalt 101% av beløpet dersom innehaveren av kontoen omkommer. Man kan også bestemme hvordan verdiene på kontoen skal fordeles mellom de pårørende.

Med en Investeringskonto Zero kan du investere i alle markene i verden. Du får også utsatt skatt dersom du velger å selge et aksjefond eller obligasjonsfond med gevinst. Det betyr at du kan la pengene forrente seg i mange år, og ikke betale skatt før du tar de ut av kontoen, eller livsforsikringen blir utløst. Kontoen har forøvrig også en avgift på 0,001% i året for livsforsikringen.

Med denne kontoen kan du, hvis du har aksjer i porteføljen din, tjene penger på at disse blir lånt ut til andre investorer for shorting, uten å gå inn på shorting innebærer dette for deg som sparer at du får ekstra renteinntekter på aksjene dine uten å ta noen som helst risiko.

Bør man spare til pensjon eller betale ned lån?

Om det lønner seg å nedbetale gjeld eller spare til pensjon er et tema mange lurer på. Det finnes ikke ett klart svar ettersom det finnes mange typer sparing og mange typer gjeld. Vi skal prøve å komme med et utdypende svar, men husk at det vil være store individuelle forskjeller mellom personer avhengig av hvor mye risiko de ønsker å ta i økonomien sin.

Betale ned boliglån eller spare til pensjon?

Først vil vi ta for oss boliglån. De fleste som sparer til pensjon har et boliglån som de også betaler ned på. I dagens marked ligger en gjennomsnittlig boliglånsrente på ca. 2,8%. Det er litt av grunnen til at vi gjerne kaller boliglån for «god gjeld», siden den som oftest har gode rentebetingelser og er sikret i boligen.

For å svare på om du bør betale ned boliglånet ditt før du begynner å spare til pensjon må vi avklare hva slags sparing man eventuelt skal begynne med. Dersom det er lenge til pensjonsalder og man er relativt ung (yngre enn 40) så vil det definitivt lønne seg å sette penger i et aksjefond eller indeksfond fremfor å betale ned boliglånet fortere. Dette er simpelthen fordi renten på boliglånet, ca. 2,8% er vesentlig lavere enn den gjennomsnittlige avkastningen man kan forvente å få i et aksjefond over de neste 30 årene som er på ca. 8%. Forskjellen i rente er med andre ord på 5,2% til sparerens fordel.

Bør man låne penger for å spare til pensjon?

Dette betyr imidlertid ikke at du bør ta opp lån på huset for å investere penger til pensjon. Lån innebærer alltid risiko, og renten kan bli høyere over tid. Vi anbefaler derfor at man sparer så mye man kan til pensjon. Samtidig som man betaler ned boliglånet over den tiden det er planlagt.

Dersom det ikke er lenge til pensjonsalder, f.eks 10 år. vil det nok ikke lønne seg å spare i et aksjefond. Tidsperspektivet er rett og slett for kort til at man kan si med noen som helst form for sikkerhet at man vil få en solid avkastning på pengene. Dersom det er mindre enn 10 år til pensjonsalder vil vi anbefale å betale ned boliglånet som normalt, og sette resten av pengene i et obligasjonsfond. Obligasjonsfond gir ikke like gode muligheter for avkastning som aksjefond, men de har mindre risiko, og svinger mindre.

Betale ned forbrukslån eller spare til pensjon?

Flere og flere nordmenn har forbruksgjeld, og det er sett på som et voksende problem i samfunnet. Problemet med forbrukslån er at de som oftest har vesentlig høyere rente enn f.eks et boliglån. Gjennomsnittlig rente på forbrukslån er på ca. 12-16% årlig. Dette er ekstremt høyt.

Dersom man leste eksemplet vårt om boliglån vil man fort skjønne at det samme regnestykket ikke gjelder for forbruksgjeld. Dersom man velger å spare til pensjon i et aksjefond som har i snitt 8% avkastning kan dette være under halvparten av det man betaler på forbrukslånet. Den beste formen for pensjonssparing for de med forbruksgjeld er med andre ord å betale ned gjelden, og deretter begynne å spare til pensjon.

Betale ned kredittkortgjeld eller spare til pensjon?

Dersom du har kredittkortgjeld betaler du sannsynligvis rundt 16-20% rente på denne gjelden. Enkelt og greit, jobb så hardt du kan for å kvitte deg med kredittkortgjelden. Eventuelt snakk med banken din om å refinansiere gjelden til en lavere rente. Når gjelden har en rente som er på nivå med en boliglånsrente kan man begynne å tenke på pensjonssparing.


0 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *