Hedgefond er en type fond som står svært fritt til å investere i hva de vil. Det som skiller hedgefond fra vanlige aksjefond er at de kan i tillegg til å kjøpe aksjer, også «shorte», samt benytte giring og belåning for å få en høyere avkastning. Hedgefond ansees av mange i finansverdenen for å være «superfond», som til tider kan klare ekstremt høy avkastning, uansett om markedet går opp eller ned. For å svare bedre på hva hedgefond er må vi se på noen av faktorene som skiller hedgefond fra vanlige aksjefond.

Hedgefond

Hedgefond kan gå «long» og «short»

Dette betyr at hedgefond kan kjøpe aksjer, det man kaller å «gå long», akkurat som et vanlig aksjefond. Det som skiller hedgefond fra vanlige aksjefond er at de også kan «gå short» eller «shorte» aksjer. Dette betyr at de kan låne aksjer fra andre, selge de, og tjene penger dersom aksjekursen faller.

Shorting av aksjer er generelt forbundet med enorm risiko. Dette er fordi aksjer i teorien kan stige uendelig mye. Når man er short på en aksje har man forpliktet seg til å kjøpe tilbake aksjen en gang i fremtiden. Dette er for å gi den tilbake til den man lånte den av. Dersom kursen på aksjen har steget med 200% vil du altså måtte kjøpe tilbake aksjene for det tredobbelte av de du solgte de for. Derav den høye risikoen. Dersom du er long på en aksje kan den selvfølgelig aldri falle lenger ned enn 100%. Da har du tapt alle pengene dine. En strategi hedgefond ofte bruker er at de går long og short på forskjellige aksjer samtidig. Dette skal vi snakke mer om i neste avsnitt.

Den letteste måten å spare i fond er gjennom Kron, det er en tjeneste som gir deg tilgang på flere høykvalitets-fond. Du kan opprette en gratis bruker her.

Hvorfor hedgefond går long og short samtidig

Dette er en vanlig strategi mange hedgefond bruker i forvaltningen sin. Ved å gå long på en aksje, og short på en annen, vedder du i realiteten på at en skal stige mens den andre skal synke. Fordelen med dette er at dersom markedet faller med mange prosent, som f.eks under finanskrisen, vil du tjene penger på short posisjonen din, og tape penger på long posisjonen. Du vilmed andre ord ikke bli påvirket at svingninger i markedet generelt. Dette er det hedgefond ofte kaller for «absolutt avkastning». Altså en avkastning som ikke er avhengig av markedets svingninger.

Ofte ser vi at hedgefond finner to aksjer fra to relativt like selskaper. La oss si to oljeselskaper. Hedgefondet vil deretter undersøke det fundamentale ved selskapene. Hvilket som er mest solid, produserer mest olje, tjener mest penger osv. Hvis fondet mener at ett av selskapene er klart bedre enn det andre, vil de kjøpe det beste, og shorte det andre. Da har det ikke noe å si om oljeprisen synker med 20% og begge selskapene faller i verdi. Det forndet tjener penger på er at det selskapet de mente var verst faller mest, eller stiger minst i verdi.

Hedgefond kan investere i opsjoner og derivater

Opsjoner er en type finansielle derivater. Det betyr at de får sin verdi fra et underliggende verdipapir. For opsjoner kan dette være en aksje eller en aksjeindeks. Opsjoner er et tema vi har dekket i en tidligere artikkel, du kan lese mer om opsjoner her.

Derivater er en kategori som omfavner mye rart. Stort sett alt du kan tenke deg å vedde på tilknyttet finans, råvarer, rentepapirer etc. Et eksempel på et derivat som mange er kjent med er en CDS, som er forkortelsen for Credit Default Swap. Dette er et derivat hedgefond kan kjøpe fra investeringsbanker eller andre meglere, som gir avkastning dersom noe underliggende synker i verdi. Under finanskrisen i 2008 var det flere som kjøpte CDO´er på boliglån, og som tjente mye penger på dette. Andre ting hendgefond kan finne på å kjøpe derivater tilknyttet til kan være styringsrenten, volatiliteten i aksjemarkedet (VIX indeksen), oljeprisen eller prisen på appelsinjuice.

Hedgefond bruker ofte giring for å få høyere avkastning

Giring eller «leverage» som det heter på engelsk er når man låner penger for å få høyere avkastning. Et eksempel på giring er at du låner 100.000 kr for å kjøpe aksjer når du har 100.000 kr selv. Da kan du kjøpe aksjer for 200.000 kr. Dersom disse stiger 10% i verdi vil de være verdt 220.000 kr. Da kan du selge de og gi tilbake de 100.000 kr du lånte. Du sitter da igjen med 20.000 kr i avkastning som er 20% av det du selv investerte, selv om aksjen bare steg med 10%.

Det motsatte er naturligvis sant hvis prisen synker. Dersom aksjen faller med 10% har du selv tapt 20% siden du tapte litt av banken sine penger også. Dersom aksjen faller med 50% har du tapt alle pengene dine, og vil nærmest bli tvunget til å selge for å dekke gjelden din til banken.

Hvor mye giring bruker hedgefond?

Dette varierer fra fond til fond. De fleste bruker alt fra null til 500% giring, avhengig av hva de kjøper og selger. De fleste hedgefond bruker giring for å tilpasse risikoen på det de handler. Det vil si at dersom de handler veldig eksotiske derivater med høy risiko vil de kanskje ikke bruke giring i det hele tatt. Dersom de handler statsobligasjoner, vil de kanskje gire opp investeringen med flere hundre prosent fordi risikoen og avkastingen i utgangspunktet er veldig lav.

Et godt eksempel på et hedgefond som brukte for mye giring er Long Term Capital Management (LTCM). De brukte opp til 30x (3000%) giring på investeringene sine, og var lenge det mest lønnsomme hedgefondet i verden. Som du sikkert skjønner varte ikke dette evig. Fondet gikk nærmest konkurs i løpet av fire måneder i 1998 og måtte reddes av myndighetene i USA ut av frykt for at deres konkurs ville dra med seg hele finanssystemet til USA.

Hedgefond kan trade valuta

Valutatrading går ut på å forsøke å tjene penger på svingninger i valutamarkedet. Et hedgefond kan f.eks mene at valutaen til Tyrkia kommer til å stige voldsomt mot euroen i fremtiden, og kjøpe tyrkisk valuta. Valutatrading er et tilfelle der hedgefond gjerne vil bruke mye giring, ettersom svingningene i valutamarkedet er små. Det har også blitt mer populært de siste årene med såkalt «høyfrekvens trading». Det vil si at hedgefond bruker datamaskiner som automatisk kjøper og selger i markedet flere hundre ganger per sekund.

Algoritmehandel er også en metode som brukes av enkelte hedgefond. Det går ut på at man programmerer en datamaskin til å handle etter et bestemt mønster, eller når den gjenkjenner visse faktorer. Algoritmehandel har fått mye kritikk de siste årene, det er bla. flere som mener at dette ødelegger markedet for private og tradisjonelle tradere.

Hvorfor kan man ikke investere i hedgefond?

Man kan investere i hedgefond. Problemet er at det kreves en viss mengde med kapital for å få lov å være investor hos et hedgefond. Ofte flere titalls millioner kr. Dette er først og fremst fordi hedgefond ikke er ment til å være tilgjengelig for allmenn investering. Finanstilsynet ser på hedgefond som spesielt risikable investeringer. Og har derfor begrenset privatpersoners mulighet il å investere i de.

Pengene dine blir bundet opp

Strategiene som hedgefond bruker handler ofte om å kjøpe lite likvide verdipapirer, eller inngå avtaler (deriviater) med andre fond/investeringsbanker. Disse strategiene krever med andre ord at fondet har ca. samme mengde med penger hele tiden. Derfor velger de fleste hedgefond å ha en «lock-up» periode for nye investorer. Denne kan være på alt fra et par måneder til år. Den forsikrer hedgefond forvalteren om at han vil ha den friheten han trenger for å kunne skape avkastning. Dersom alle investorene blir nervøse og løper til døra når det begynner å surne i markedet risikerer hedgefondet å måtte selge seg ut av potensielt lønnsomme posisjoner.

Hedgefond trenger ikke å diversifisere porteføljen sin

Et vanlig aksjefond vil til en hver tid være påbudt av myndighetene å spre investeringene sine over x antall forskjellige aksjer. Dette er for å beskytte privatpersoner og sparere mot at fondet skal ta unødvendig stor risiko. Som du sikkert begynner å skjønne nå har ikke hedgefond denne begrensningen.

Dette betyr igjen at forvalteren av et hedgefond har frihet til å investere i akkurat de han ønsker, om det er å gå 100% inn i én enkelt aksje eller hva det nå måtte være.

Topp 3 hedgefond i verden 2018

Her har vi laget en oversikt over de mest suksessfulle hedgefondene i 2018. Et kjapt googlesøk om hvert av fondene vil gi masse informasjon for de som er ytterligere interessert.

Nr 1 Odey European

Dette fondet presterte en avkastning på 53%. Fondet har en investeringstrategi basert på makroøkonomisk analyse.

Nr 2 Northlander Commodity

Dette fondet hadde en avkastning på 52,7%. Fondet investerer i råvarer knyttet til energisektoren, primært olje.

Nr 3 Crescat Global Macro

Crescat Global Macro hadde en avkastning på 40,5%. Fondet bruker en lignende strategi som Odey European og investerer på bakgrunn av makroøkonomiske faktorer.

Oversikten er hentet fra https://www.bloomberg.com/news/articles/2019-01-09/hedge-fund-performance-in-2018-the-good-the-bad-and-the-ugly


0 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *