Dersom du er sparer og ønsker en god avkastning på pengene dine, uten å måtte ta risikoen i aksjemarkedet kan det hende at å spare i obligasjoner er tingen for deg. I denne artikkelen skal vi se litt på de forskjellige typene obligasjoner og obligasjonsfond man kan spare i. Hvis du vurderer å spare i obligasjonsfond er det et par ting du bør tenke på før du setter sparepengene dine i obligasjonsmarkedet.


Dersom du ikke har god kjennskap til hva obligasjoner er anbefaler vi at du leser vår artikkel Hva er obligasjoner. Artikkelen er en omfattende guide til hva obligasjoner er.

Et nettsted der du enkelt kan sammenligne obligasjonsfond er Nordnet, de tilbyr billig og enkel handel. Du kan opprette en gratis konto her


Tidshorisont for sparing i obligasjoner

Den første er hvor lang sparehorisont du har. Dersom du er en veldig langsiktig sparer med en tidshorisont på 10 år eller mer bør du nok vurdere å sette pengene dine i et indeksfond eller aksjefond. Vi har skrevet en gjesteartikkel på Aksjebloggen.no. Der forklarte vi forskjellen på aksjefond og indeksfond samt hvilken du bør velge. Historisk sett har aksjer alltid slått obligasjoner på lang sikt. Dette er fordi aksjer har større oppside potensial enn obligasjoner. En aksje i et selskap som gjør det bra vil kunne øke med flere hundre prosent over noen år. En obligasjon på den andre siden vil kun betale den faste renten, uansett hvor bra det går med selskapet.

Hvis du har en kortere sparehorisont, altså mindre enn 10 år, så vil det å spare i obligasjoner være et godt alternativ til aksjer. Aksjemarkedet svinger mye mer enn obligasjonsmarkedet. Hvis du har pengene dine i et indeksfond eller aksjefond kan det hende at verdien har sunket når du trenger sparepengene dine. Dette vil sjeldent være tilfellet når du investerer i obligasjoner.

Et alternativ for mange til sparing i obligasjoner er sparing i BSU eller BSU 2.0. Les vår artikkel Bør du spare i BSU 2.0 for å lære mer om dette

Hva slags obligasjoner bør du spare i?

Det er fort gjort å tenke at alle obligasjoner er like, media liker å dra hele obligasjonsmarkedet over en kam når de snakker om obligasjoner. Realiteten er at innenfor obligasjonsmarkedet finnes det flere ulike typer obligasjoner og obligasjonsfond man kan spare i. Vi skal gå igjennom noen av de forskjellige

Statsobligasjoner

Statsobligasjoner er den tryggeste formen for obligasjoner man kan investere i. Obligasjoner er i bunn og grunn bare små deler av store lån. Når den du låner penger til er staten sier det seg selv at risikoen du løper på investeringen din er begrenset. Fordelene med å spare i statsobligasjoner er at det er en trygg investering, du vil nesten alltid få tilbake pengene dine.

Forskjellige statsobligasjoner

Det finnes flere forskjellige statsobligasjoner man kan velge mellom. Den største forskjellen er selvfølgelig hvilke land som har utstedet obligasjonen. Dersom dette landet er USA, Norge eller en annen stabil stat med solid økonomi, så er nok investeringen trygg. Dersom du velger å kjøpe statsobligasjoner fra et land som Hellas, Italia eller Tyrkia kan du fort gå på en smell. Disse landene har en større risiko for å «gå konkurs» eller misligholde gjelden sin på andre måter. Man kan selvfølgelig tjene mye på å velge riktig blant disse obligasjonene, men som regel ser vi at dette fjerner hensikten med å investere i obligasjoner i det hele tatt.

Ulempen med å spare i statsobligasjoner er at de gir lav rente. Renten man får på en obligasjon er som regel tett knyttet til hvor risikabel obligasjonen er. Hvis man låner penger til Norge kan man ikke forvente å få en mye høyere rente enn man får i banken.

Selskapsobligasjoner

En mer attraktiv spareform er å investere i selskapsobligasjoner. Det er som regel dette vi mener når vi snakker om å spare i obligasjoner eller obligasjonsfond. Når man investerer i selskapsobligasjoner er det et par ting man skal merke seg. Risikoen til selskapet avgjør jo renten på obligasjonen. Man kan altså få høyere rente og avkastning hvis man kjøper obligasjoner fra mindre og mer risikable selskaper. Det finnes selvfølgelig også obligasjonsfond som spesialiserer seg på dette. Nedenfor skal vi raskt forklare forskjellen på «vanlige» eller «investment grade»  selskapsobligasjoner og «high yield» obligasjoner.

Investment grade obligasjoner

Dette er obligasjoner fra store selskaper som Equinor, Norsk Hydro, Yara eller DNB. Disse obligasjonene blir ansett for å være hakket under statsobligasjoner når det kommer til trygghet. De gir gjerne en litt høyere rente enn statsobligasjoner. Investorer mener generelt det er liten sannsynlighet for at noen av disse selskapene vil gå konkurs eller slutte å betale renter. De fleste Obligasjonsfondene man kan kjøpe gjennom banken eller megleren sin investerer i disse obligasjonene.

High yield obligasjoner

Disse obligasjonene kommer fra mindre selskaper som blir ansett for å være mer risikable investeringer av investorer og kredittvurderingsbyråer. Som vi har lært innebærer høyere risiko også høyere avkastning, som i dette tilfellet er rente. Noen av obligasjonene i denne kategorien betaler opp mot 6-7% rente årlig. Det er et par obligasjonsfond som forvalter disse typene obligasjoner. Hvis man velger å investere i High yield obligasjoner anbefaler vi definitivt at man gjør det gjennom et av disse fondene. Selskaper med High yield obligasjonslån går oftere konkurs enn stabile selskaper. Spesielt i dårlige tider. Man vil derfor ofte se en vesentlig større variasjon i verdien til disse obligasjonene over tid. Hvis man investerer over mange år kan dette lønne se på lik linje som aksjer. Et par av High yield obligasjonsfondene i Norge har prestert like bra og noen ganger bedre enn aksjeindeksen, selv i oppgangstidene vi har sett for aksjemarkedet de siste 10 årene på Oslo børs.

Grønne obligasjonsfond

Grønne obligasjoner har vært på moten i et par år nå, og vi ser ingen grunn til at de skal forsvinne i nærmeste fremtid. Grønne obligasjoner er obligasjoner fra selskaper som investerer i bærekraftige prosjekter, slik som vindkraft, solkraft eller grønn transportteknologi. Mange av disse selskapene er i en slags startfase der de utvikler teknologi som vil gjøre selskapet lønnsomt i fremtiden. Grønne obligasjonsfond har kapital som er øremerket for investering i slike selskaper. Fordelen for selskapene er at de får en lavere rente. Fordelen for investorer og sparere er at de kan bidra til en mer bærekraftig utvikling.

Bør du investere i grønne obligasjonsfond?

Om du vil investere i grønne obligasjonsfond er en beslutning som må tas på et moralsk grunnlag, heller enn et finansielt et. Hvis bærekraftig utvikling for næringslivet er noe man brenner for så vil vi selvfølgelig oppfordre til å la sparepengene dine jobbe mot dette målet.

Lavere avkastning

Hvis vi skal diskutere temaet fra et litt kynisk og finansielt perspektiv så er det noen faktorer vi må tenke på. Den første er avkastning. Hele poenget med grønne obligasjoner er at de tilbyr lavere rente for selskapene enn tradisjonelle obligasjoner. Det har selvfølgelig en direkte innvirkning på din avkastning som sparer eller investor.

Risikofyllte grønne selskaper

Enda en ting å tenke på er at disse obligasjonene utstedes med kunstig gode betingelser. Det betyr ofte (men selvfølgelig ikke alltid) at selskaper som egentlig ikke er solide nok til å få tradisjonelle obligasjonslån kan få det gjennom grønne obligasjoner. Vi har sett de siste par årene at etterspørselen etter å investere i miljøvennlige selskaper har vokst mer enn antallet miljøvennlige selskaper på Oslo børs man kan investere i. Dette har hovedsakelig påvirket aksjekursene til disse selskapene, Tomra og Scatec solar er eksempler på dette. Utviklingen har ført til ekstremt høye verdsettelser av disse selskapene. Hvis vi skulle sammenlignet denne utviklingen med noe hadde vi sagt at den ligner på dotcom boblen på begynnelsen av 2000 tallet. Denne tendensen har ikke spredt seg til obligasjonsmarkedet enda, men vi anbefaler varsomhet for grønne investorer.

Bør man investere i korte eller lange obligasjonsfond?

Lengden, eller varigheten på en obligasjoner har mye å si for hvordan den vil svinge i verdi. Kort fortalt kan man si at obligasjonsfond som investerer i lange obligasjoner gir mer avkastning enn korte dersom man holder de over lengre tid. Dette er fordi obligasjoner med lang varighet er mer sensitive for endringer i rentenivået og derfor har høyere rente. Vi skal ikke gå inn på de teoretiske grunnene til dette i denne artikkelen, men hvis du vil lære mer kan du lese vår artikkel om Obligasjoner.

Obligasjonsfond som investerer i obligasjoner med kort varighet er mindre sensitive for endringer i rentenivået. De vil med andre ord svinge enda mindre enn lange obligasjonsfond. Dette kommer selvfølgelig på bekostning av avkastningen man får. Dersom man mener det er viktig å alltid kunne selge obligasjonsfondet sitt for mer enn man kjøpte det for er dette et godt sted å plassere sparepengene.

Liste over de beste norske obligasjonsfondene

  • Arctic return class L
    Dette fondet investerer i korte obligasjoner. De har tidligere oppnådd en god avkastning og har lave kostnader på 0,55%
  • DNB High Yield
    Et fond fra DNB som investerer i High yield obligasjoner. Fondet tilbyr høyere risiko, men med en eksepsjonell avkastning de siste årene.
  • First Rente
    First Rente investerer hovedsakelig i lange obligasjoner. Fondet har gitt nesten 40% avkastning i løpet av de siste 10 årene.
  • Invesco Emerging markets bond A
    Invesco investerer i obligasjoner fra selskaper og stater i underutviklede land. Fondet topper rangeringslistene i år med 23% avkastning på ett år. Høy risiko, men også mulighet for ekstrem avkastning for de som er villige til å ta på seg risikoen.

Vil du bruke obligasjoner for å spare til pensjon? les Alt du trenger å vite om pensjonssparing for å lære mer om hvordan du kan spare til pensjon.


0 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *