Obligasjoner er gjeldsbrev utstedet av en stat eller et selskap som ønsker å låne penger. Eieren av obligasjonen får renter fra utstederen og ved slutten av låneperioden får han tilbakebetalt hele lånebeløpet.

Land og store selskaper velger ofte å låne penger gjennom å utstede obligasjoner. Dette er fordi obligasjonslån ofte er større og tilbyr lavere rente enn banklån.

Obligasjoner
Hvordan investere i obligasjoner

Forskjellen på banklån og obligasjonslån er at obligasjoner er lett omsettelige. En obligasjon er egentlig bare et eierskapsbevis på en liten del av et lån. Derfor kan man ofte si at obligasjoner er som aksjer bare at man eier en del av et lån istedenfor en del av egenkapitalen til et selskap. Det betyr at de kan kjøpes og selges enkelt og er lett omsettelige. Investorer og fond investerer i obligasjoner fordi de tilbyr avkastning med lav risiko.

Litt av prinsippet bak en obligasjon er at den sprer risiko. Dersom et selskap vil låne 2 milliarder er det ikke mange banker i Norge som kan tilby dette. Risikoen for banken vil også være svært stor dersom selskapet går konkurs eller misligholder gjelden. Derfor sprer man risikoen og eierskapet av lånet på flere eiere.

En type selskap som ofte utsteder obligasjoner er banker, les vår artikkel om egenkapitalbevis for å lære mer om hvordan du kan tjene penger på å investere i egenkapitalbevis

Rente på obligasjoner

Obligasjoner kommer med en gitt rente. Hovedregelen er at renten på en obligasjon blir bestemt av pengemarkedsrenten (NIBOR) pluss et eventuelt påslag for risiko.

Dersom det er staten som utsteder obligasjonen er dette påslaget veldig lavt, dette er fordi staten blir sett på den tryggeste lånetakeren man kan ha. I tillegg kan staten trykke penger dersom de ikke klarer å betale lånet. Risikoen er med andre ord svært lav.

Hvis det er et selskap som utsteder obligasjonen kan dette risikotillegget variere. Tillegget avgjøres som regel av hvor risikabelt investorer mener selskapet er. Dersom selskapet som skal låne penger er Hydro, vil risikoen bli vurdert som ganske liten. Hvis selskapet som skal låne penger er et lite legemiddelselskap som forsker på en ny medisin vil risikopåslaget være veldig høyt. Som regel låner ikke små risikofyllte selskaper penger gjennom obligasjoner, siden risikopåslaget blir enormt. Alternativet for disse er å hente egenkapital ved å utstede aksjer.

Hvis du er interessert i å spare i obligasjoner kan du enkelt opprette en bruker hos Kron, da får du tilgang til noen av de beste obligasjonsfondene i hele verden.

Flytende og fast obligasjonsrente

Når selskaper utsteder obligasjoner kan de enten ha en fast rente, eller en flytende rente. Dersom renten er fast vil beløpet eieren av obligasjonen får utbetalt også være fast år etter år. Dette er den vanligste typen rente for obligasjoner.

Noen obligasjoner har flytende rente. Denne bestemmes gjerne ved at selskapet betaler NIBOR renten pluss et fast risikopåslag hvert år f.eks 5%. NIBOR renten endrer seg kontinuerlig, og da endrer renten på obligasjonen seg. Dette er positivt for eierene av obligasjonen dersom NIBOR renten stiger, og negativt hvis renten synker.

Hvordan prisen på en obligasjon påvirker renten

Når obligasjoner har en fast rente betyr dette at obligasjonen betaler det samme beløpet hvert år. Dette beløpet er en prosent av lånebeløpet til obligasjonen. Prisen på obligasjonen kan være noe helt annet enn lånebeløpet. Prisen bestemmes av hva investorer er villig til å betale for obligasjonen, altså tilbud og etterspørsel. Dersom prisen synker, stiger rentebeløpet du får utbetalt relativt til prisen. Altså hvis prisen på en obligasjon stiger, vil den effektive renten du får utbetalt (i prosent av prisen) synke.

For å vise et eksempel på dette kan vi si at vi kjøper en obligasjon med lånebeløp på 100kr for 100kr. Denne obligasjonen betaler 5% rente årlig. Dersom prisen på denne obligasjonen synker til 80 kr vil de 5 kr du får utbetalt i rente være lik 6,25% av prisen.

Hvis prisen stiger vil vi se det motsatte skje. La oss ta samme obligasjon fra forrige eksempel, bare at denne gangen stiger prisen fra 100 kr til 120. Da vil renten du får være lik 4,1% av prisen, altså lavere.

Grunnen til at prisen på en obligasjon synker kan være at selskapet sliter økonomisk, eller at det er usikkerhet knyttet til selskapets betalingsevne fremover. Det kan også skje at styringsrenten endrer seg som vi skal se på i neste avsnitt.

Hvordan styringsrenten påvirker obligasjoner

Styringsrenten har en stor påvirkning på verdien til en obligasjon. Når en obligasjon blir utstedet med fast rente blir denne renten som regel bestemt av NIBOR renten pluss risikopåslaget. Dersom NIBOR renten synker, f.eks som følge av nedgang i økonomien vil alle fremtidige obligasjoner som skal utstedes måtte bruke denne nye NIBOR renten. Investorer vil da gjerne betale litt mer for å få en obligasjon med høyere rente enn den renten de kan få på nye obligasjoner.

Dette betyr at obligasjonsmarkedet hele tiden retter seg inn etter dagens rentenivå. Dersom en obligasjon ble utstedet når NIBOR var lav vil verdien på denne obligasjonen synke jo høyere NIBOR renten blir. Som vi så i forrige avsnitt vil denne prisendringen påvirke renten man får utbetalt som prosentandel av prisen man betalte. Dette betyr at hvis du som investor vil selge en obligasjon som ble utstedet med en lavere rente enn det NIBOR renten er nå, så må du selge til en lavere pris for at det skal være attraktivt for andre investorer å kjøpe obligasjonen.

Varighet på obligasjoner

Obligasjoner kommer med forskjellig varighet, de korteste har rundt 3 måneders varighet og de lengste er på 30 år. Varigheten på obligasjoner har mye å si for renten. Dette er fordi risikoen forbundet med å låne bort penger over lang tid er høyere enn hvis du låner bort penger på kort sikt. Det er tross alt mye som kan skje mellom nå og ti år frem i tid.

Her ser vi «yield kurven» på amerikanske statsobligasjoner som den normalt vil se ut.

En måte denne renteforskjellen kommer til syne er hvis vi ser på «yield kurven». Dette er en graf som viser renten på statsobligasjoner med forskjellig varighet. Man hører ofte snakk om en «invertert yield kurve». Dette skjer når investorer mener risikoen på lang sikt er lavere enn på kort sikt, altså når de forventer en resesjon i økonomien. Enda en grunn til dette er at hvis økonomien går inn i en tilbakegang vil sentralbankene som regel senke renten. Siden obligasjoner med lang varighet er mer risikable reagerer disse mer på senking av renten enn kortsiktige obligasjoner, dette gjør at de gjerne stiger i verdi, og da synker renten.

Hva hvis selskapet går konkurs?

Dersom et selskap går konkurs har man som obligasjonseier visse rettigheter som strekker seg langt ut over aksjonærenes rettigheter. Som tommelfingerregel har obligasjonseiere og banker førsterett på eiendelene og pengene til selskapet dersom det skulle gå konkurs. All gjelden selskaper har, kommer med egne vilkår eller rettigheter. De rettighetene man har som obligasjonseier skal vi se litt mer på nå.

Det finnes flere forskjellige grader av rettigheter man har som obligasjonseier. Hvilken grad og rett du har kommer an på obligasjonen du eier. Det finnes i hovedsak to typer senioritet (les prioritet) i obligasjonsmarkedet, obligasjoner med fortrinnsrett og usikrede obligasjoner.

Obligasjoner med fortrinnsrett

Når man eier obligasjoner med fortrinnsrett betyr dette at man har første rett til å få dekket tapet sitt dersom selskapet skulle gå konkurs. Måten dette fungerer på er at når obligasjonen blir utstedet blir den sikret med pant i eiendelene til selskapet.

La oss f.eks si at et eiendomsselskap utsteder en obligasjon med fortrinnsrett, denne obligasjonen vil ha pant i selskapets eiendommer. Dersom selskapet misligholder gjelden sin vil obligasjonseierne ha rett til å selge eiendommene, og ta tilbake de verdiene de har tapt. Det er viktig å merke seg at dersom det ikke er noen verdier å hente i selskapet så vil obligasjonene med fortrinnsrett være like dårlig stilt som de ordinære obligasjonene. En annen type verdipapir som også har en slags fortrinnsrett er foretrukne aksjer les vår artikkel om foretrukne aksjer her

Obligasjoner uten fortrinnsrett

Obligasjoner uten fortrinnsrett er ikke sikret av selskapets eiendeler. Disse ansees for å være mer risikable enn obligasjoner med fortrinnsrett. Derfor utstedes gjerne disse obligasjonene med en høyere rente for å kompensere investorer for den økte risikoen.

Dersom selskapet du eier disse obligasjonene i går konkurs må man som investor stå i kø mens man ser på at eierene av obligasjonene med fortrinnsrett forsyner seg først. Dersom det er noe igjen av verdier i selskapet etter disse er ferdige kan eierene av de usikrede obligasjonene ta resten.

Hvordan investere i obligasjoner

Som privat investor er det vanskelig å investere direkte i en obligasjon. Obligasjoner har gjerne en pris per stykk på over 100 000 kr, det vil derfor være vanskelig for private investorer eller sparere å bygge en vel diversifisert portefølje. Alternativet for deg som privat investor eller småsparer vil derfor ofte være å putte pengene dine i et obligasjonsfond.

Hva er et obligasjonsfond? -hvordan fungerer obligasjonsfond?

Et obligasjonsfond er en samling av obligasjoner som forvaltes av en fondsforvalter. Hensikten med et obligasjonsfond er at private investorer kan samle pengene sine i et fond, og gi bort jobben med å forvalte pengene til en dyktig fondsforvalter. Måten dette fungerer på er at man kjøper seg inn i et obligasjonsfond gjennom banken eller megleren sin. Det finnes flere forskjellige obligasjonsfond i Norge og i verden, under har vi laget en liste over noen av de beste obligasjonsfondene som er tilgjengelig for alle gjennom bank eller megler. En av de enkleste og billigste måtene å investere i obligasjonsfond er gjennom Nordnet, for å kjøpe obligasjonsfond hos Nordnet kan du opprette en bruker her

  • DNB Obligasjon -Et obligasjonsfond som kjøper obligasjoner med lang varighet. Fondet har forvaltningskostnader på 0,5% årlig og har levert god avkastning over de siste 10 årene.
  • INVL Global Emerging Markets Bond -Dette fondet kjøper og forvalter obligasjoner med lang varighet fra utviklende land. Fondet eier stats-,selskaps- og kommunale obligasjoner over alt i verden. Investering i underutviklede markeder kommer med høyere risiko enn f.eks Norge, men dette har gitt god avkastning for fondets investorer over de siste 3 årene.
  • Alfred Berg Obligasjon -Investerer i stat/selskapsobligasjoner med varighet på 2-4 år. Fondet kan også ha opp til 20% av kapitalen sin investert i ansvarlige lån.

I vår artikkel BSU eller aksjefond? diskuterer vi den beste måten å spare til bolig, les artikkelen her.


Obligasjoner uten rente

Obligasjoner uten rente er en svært uvanlig form for selskapsobligasjon som navnet tilsier er dette obligasjoner som ikke har noen fast rentebetaling til sine eiere. Måten dette gjøres på er at obligasjonene utstedes av selskapet med forskjellig pris og lånebeløp. La oss vise et eksempel.

Hvis et selskap utsteder en obligasjon med et lånebeløp på 100 kr men selger det til investorer for 90 kr danner dette en slags rente. Forskjellen på prisen investorene betaler i dag og beløpet de blir betalt fra selskapet ved obligasjonens utløp er denne renten. Hvis obligasjonen har en varighet på ett år vil denne renten være på 11,1%. Siden du får 10 kroner mer enn du betalte for obligasjonen og 10 er 11,1% av 90.

Praksisen med å utstede obligasjoner uten rente var populær i USA på 80- tallet. Da ble de ofte brukt for å finansiere fiendtlige oppkjøp av selskaper der verdien av selskapet som ble kjøpt opp (etter det var likvidert) var høyere enn prisen det ble kjøpt for.

Konvertible obligasjoner

Konvertible obligasjoner er obligasjoner utstedet av et selskap som gir eieren rett til å konvertere obligasjonen sin til et gitt antall aksjer. Konvertible obligasjoner utstedes gjerne av mindre selskaper som ansees for å være risikofyllte av investorer.

Ved å utstede konvertible obligasjoner gir selskapet investorer mulighet for høyere avkastning enn de ordinært ville ha fått gjennom vanlige obligasjoner. Grunnen til at konvertible obligasjoner kan gi høyere avkastning for investorer er at de kan gjøres om til aksjer i selskapet. Dersom selskapet går bra de neste årene vil aksjekursen stige, og investorene kan gjøre om obligasjonene sine til aksjer som er verdt mer enn obligasjonene. Dette gir altså obligasjonseierne mulighet til å ta del i oppsiden til selskapet. Dersom selskapet ikke gjør det bra vil fremdeles eierene av de konvertible obligasjonene få renter. Hvis selskapet går konkurs står de også først i køen for å gjøre krav på selskapets eiendeler.

Junk bonds og High yield obligasjoner

High yield obligasjoner (på norsk høyrente obligasjoner) er selskapsobligasjoner med høyere rente enn normalt. Grunnen til den høye renten er at selskapene gjerne blir ansett som risikable av banker og investorer. Derfor må selskapet tilby høyere rente for å kompensere for risikoen og tiltrekke seg investorer.

Hvorfor investere i High yield obligasjoner?

High yield markedet er fullt av muligheter for investorer som er risikovillige og har sansen for finansiell analyse. Når obligasjoner har så store rentepåslag at de blir regnet som high yield begynner de ofte å oppføre seg noe annerledes fra «normale» obligasjoner eller statsobligasjoner. Prisen til obligasjonen (og derfor renten) oppfører seg ofte mer som en aksjekurs enn en obligasjon. Dette er spesielt tydelig i obligasjoner fra selskaper som tidligere kunne låne penger til en lav rente, men som nå sliter med økonomien. I disse tilfellene er risikoen stor, og sannsynligheten for at selskapet vil misligholde gjelden endrer seg fra dag til dag avhengig av driften til selskapet. Denne risikoen blir priset inn i obligasjonsprisen og da får man store svingninger.

High yield obligasjonsfond

Siden det er vanskelig å investere i obligasjoner som privatperson vil vi anbefale de som ønsker eksponering for high yield markedet å vurdere et high yield fond. High yield obligasjonsfond er fungerer som et vanlig obligasjonsfond i og med at de investerer i selskapsobligasjoner. Strategien varierer fra fond til fond men generelt sett går den ut på å finne feilprisede eller attraktive obligasjoner å investere i. Fondene gjør en svært detaljert analyse der de estimerer selskapets evne til å betjene gjelden i fremtiden.

Enda en fordel ved å investere i High yield obligasjonsfond er at de gir en bedre diversifisering enn man kan få til på egenhånd. Ved å eie en liten del av et stort antall obligasjoner er det lite sannsynlig at alle vil misligholde gjelden sin på samme tid. Derfor er sannsynligheten for at du taper penger lavere.

Risiko i high yield obligasjonsmarkedet

Vi må selvfølgelig nevne at risikoen i high yield markedet er betydelig større enn f.eks statsobligasjoner eller mer stabile selskaper. Det er selvfølgelig en grunn til at obligasjonene ofte kalles for «Junk bonds». Mange har brent seg opp gjennom tidene på å investere i high yield obligasjoner med attraktive renter. Dersom selskapet går konkurs eller ikke klarer å betale renter vil du bli sittende fast med en nærmest verdiløs obligasjon. Hvis obligasjonen er sikret med pant i eiendeler er det en sannsynlighet for at man får tilbake en del av investeringen. Hvis gjelden er usikret (som high yield obligasjoner oftest er) vil man ikke få noe igjen fra selskapet.

Grønne obligasjoner

Grønne obligasjoner er en ny trend innen obligasjonsmarkedet som har vokst i popularitet de siste årene. Prinsippet bak grønne obligasjoner er at investorer gjerne vil låne penger til selskaper og prosjekter som reduserer negativ effekt på klimaet. Disse obligasjonene blir gjerne tilbudt med en marginalt lavere rente enn normale obligasjoner.


0 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *