A og B aksjer

A og B aksjer er aksjer i samme selskap med forskjellige rettigheter. A og B aksjer handles gjerne til forskjellige priser fordi de gir eieren rett på ulike ting i selskapet. Som oftest gir A klassen flere stemmerettigheter enn de andre klassene. B klassen er som regel de «vanlige aksjene» der man får rett til en del av resultatet til selskapet.

Et av de enkleste stedene å handle både A og B aksjer er hos Nordnet. Opprett en konto hos Nordnet her

Det finnes ingen fast regel for hvilke rettigheter som tilhører A eller B aksjene. Selskaper kan ha så mange aksjeklasser de vil, med akkurat de rettighetene de ønsker. Før man investerer i selskaper med flere aksjeklasser er det derfor viktig at man skaffer seg oversikt. For å finne informasjon om hvilke rettigheter som tilhører de forskjellige aksjene kan man lese selskapets årsrapport. Der står det gjerne en egen seksjon som kun omhandler de forskjellige aksjeklassene.

Hvorfor har selskaper forskjellige aksjeklasser?

A og B aksjer, Hva er forskjellen?

Den vanligste grunnen til at selskaper har flere enn én aksjeklasse er at de ønsker å skille mellom de som startet/driver selskapet og de som kom inn senere som investor. Dette har blitt populært i USA, spesielt for teknologi «startups». Både Snapchat og Google har forskjellige aksjeklasser med forskjellige rettigheter.

Når Snapchat ble børsnotert i USA noterte de selskapet med 3 forskjellige aksjeklasser.

A klassen var for ordinære investorer, denne solgte de fritt til hele markedet. A klassen hadde ingen stemmerettigheter. Investorene hadde med andre ord kun rett på sin del av resultatet til selskapet, uten å få være med å bestemme over hvordan selskapet ble drevet.

B klassen til Snapchat var forbeholdt ledelsen i selskapet og de første investorene som kom inn i selskapet før børsnoteringen. Denne klassen hadde 1 stemme per aksje.

C klassen var kun eid av selskapets grunnleggere, disse aksjene hadde 10 stemmer per aksje. På denne måten kunne grunnleggerne og ledelsen ha full kontroll over hvordan selskapet ble drevet, samtidig som de kunne hente penger fra andre investorer for å vokse og utvikle selskapet.

Et norsk selskap som har A og B aksjer er Schibsted.
Schibsted ser. A har flere stemmerettigheter enn Schibsted ser. B. Begge aksjene deler samme økonomiske rettigheter, altså rett på utbytte og overskudd. Grunnen til at Schibsted valgte å dele aksjene sine i to klasser i 2015 var ønsket om at Blommenhom som eide 26% av aksjene skulle beholde kontrollen. Samtidig som de trengte penger for å investere i selskapets vekst.

I enkelte tilfeller ser vi at selskaper velger å splitte en av aksjeklassene sine for å gjøre det lettere for investorer å kjøpe aksjene.

Beskyttelse mot fiendtlig oppkjøp

En annen grunn til at grunnleggerne vil ha full kontroll på selskapet er for å kunne beskytte seg mot fiendtlig oppkjøp. Når et selskap kjøper opp et annet i et fiendtlig oppkjøp, kjøper de seg aksjer på markedet. Når de har kjøpt opp nok aksjer kan de legge inn et bud på resten av selskapets aksjer. Dette budet er gjerne vesentlig høyere enn markedsverdien til aksjene. Dersom generalforsamlingen stemmer for å akseptere budet blir alle aksjene i selskapet solgt til kjøperen. Hvis grunnleggerne og ledelsen derimot kontrollerer alle stemmerettighetene i selskapet kan de selv velge om de vil akseptere budet eller ikke.

Hvordan A og B aksjer kan være negativt for investorer

Hvis vi bruker Snapchat som eksempel ser vi fort at det kan være en bakside ved de forskjellige aksjeklassene. La oss si at du er aksjonær i Snapchat, og at selskapet går dårlig. Ledelsen gjør dårlige beslutninger og selskapet taper penger. Hvis dette hadde vært en ordinær aksje, der alle aksjonærene har like stemmerettigheter ut i fra hvor mange aksjer de eier, så kunne aksjonærene gått sammen og stemt for å sparke ledelsen. Dette skjer svært ofte i både Norsk og internasjonalt næringsliv. I Snapchat derimot kan ikke aksjonærene sparke ledelsen. I en slik situasjon kan aksjonærene enten selge aksjene sine, eller bare håpe på at ledelsen vil endre seg i fremtiden.

Preferred shares

Preferred shares eller foretrukne aksjer som det heter på norsk er en annen aksjeklasse. Disse skiller seg fra vanlige aksjer på flere punkter:

Prioritert utbytte

Foretrukne aksjer har et prioritert krav på utbytte ovenfor vanlige aksjer. Når utbyttet skal fordeles er det de foretrukne aksjene som får betalt først, deretter betales utbytte til vanlige aksjer. Det betyr at dersom selskapet sliter økonomisk kan det velge å redusere eller fjerne utbyttet til de vanlige aksjene helt. De foretrukne aksjene har på sin side alltid rett til et visst utbytte, så lenge selskapet ikke står på randen av konkurs.

Det er også vanlig at foretrukne aksjer har høyere utbytte enn ordinære aksjer. Gjerne er utbyttet til de foretrukne aksjene fastsatt på en gitt sum per aksje, denne summen vil som oftest ikke øke selv om selskapet tjener mer penger. Mange velger derfor å se på foretrukne aksjer som en slags hybrid mellom en obligasjon og en aksje. Utbytte kan nærmest sees på som en rente, siden den er fast og blir prioritert over utbytte til de vanlige aksjonærene.

Høyere sikkerhet ved konkurs

Dersom selskapet skulle gå konkurs er det en arverekkefølge som sier hvem som skal få tilbake pengene sine først. De første som får pengene sine ved en konkurs er bankene og eierene av selskapets obligasjoner. Deretter vil eierene av de foretrukne aksjene få sitt. Hvis det fremdeles er noe av verdi igjen i selskapet vil selskapets vanlige aksjonærer få sin del.

Å si at det er tryggere å eie foretrukne aksjer enn vanlige aksjer er en liten overdrivelse. På papiret har man selvfølgelig flere rettigheter som eier av foretrukne aksjer. I realiteten er det sjelden at det er noe igjen etter at bankene og obligasjonseierne har tatt sitt. Når selskaper slår seg konkurs er det som oftest fordi de har for mye gjeld og at de ikke klarer å betjene denne. Egenkapitalen i selskapet er med andre ord blitt brukt opp for lengst, og det eneste som er igjen er selskapets eiendeler som bankene og obligasjonseierne gjerne har pant i.

Liten potensiell gevinst

Hvis du har sett på aksjekursen til et selskaps foretrukne aksjer og sammenlignet det med selskapets ordinære aksjer har du sannsynligvis lagt merke til at de oppfører seg noe forskjellig. Selv om selskapet har gjort det bra og aksjekursen til de ordinære aksjene har steget i været, så har nok ikke de foretrukne aksjene steget like mye. Dette er fordi foretrukne aksjer har et fastsatt utbytte nivå som ikke øker selv om selskapet tjener mer penger. Dersom selskapet har gjort det veldig bra de siste årene kan det til og med hende at de ordinære aksjene betaler mer i utbytte enn de foretrukne. Dette er viktig å tenke på når man skal bestemme seg ofr hvilken aksjeklasse man vil eie.

Generelt kan man si at foretrukne aksjer tilbyr lavere risiko og mindre gevinst enn ordinære aksjer. Avkastningen din blir med andre ord ikke påvirket av selskapets resultat i like stor grad.

Ingen stemmerettigheter -som regel

Foretrukne andeler har som oftest ingen stemmerettigheter når det kommer til den daglige driften av selskapet. Dette er en konsekvens av at de er prioritert over ordinære aksjer. I likhet med obligasjonseiere innebærer økt trygghet at de ikke får være med å bestemme.

Konvertible foretrukne aksjer

Noen foretrukne aksjer er konvertible. Det betyr at de på et gitt tidspunkt kan gjøres om til vanlige aksjer. Som regel er det slik at én foretrukken aksje kan gjøres om til 2, 5 eller 10 ordinære aksjer. Grunnen til dette er at dersom selskapet går bra skal eierene av de foretrukne aksjene også få dele litt av oppsiden. Hvis selskapet som utsteder de foretrukne aksjene sliter med å tiltrekke seg investorer kan de velge å gjøre aksjene konvertible, slik at det blir mer attraktivt for investorer.

En annen måte å tjene penger på aksjer er gjennom Opsjoner, les En nybegynners guide til opsjoner for å lære mer.


0 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *