Bsu boligsparing aksjefond

Bør du sette pengene dine i en BSU konto eller aksjefond? I denne artikkelen ser vi nærmere på boligsparing, BSU, aksjefond og hvordan du kan få best mulig avkastning på pengene dine. Vi ser på fordeler og ulemper med å velge BSU eller aksjefond, og finner ut hvilken som passer best for deg.

Hva er BSU?

BSU står for boligsparing for unge og er en spesiell type sparekonto som bankene tilbyr personer under 34 år som sparer til kjøp av bolig. Det som skiller en BSU konto fra en vanlig sparekonto er at man får fradrag på skatten ut i fra hvor mye man sparer. Samt at renten er mye høyere enn en vanlig sparekonto. 

Fordeler med Boligsparing for unge

Skattefradrag

Den største grunnen til at sparere velger BSU konto er at man får skattefradrag på 20% av det beløpet man sparer, altså hvis du sparer maksgrensen på 25 000 kr vil du betale 5 000 kr mindre i skatt. For de som driver med boligsparing betyr dette at du kan spare 5000 kr mer i året. En annen type konto som har skattefradrag er IPS, den har vi skrev om i vår artikkel Alt du trenger å vite om pensjonssparing.

Norges høyeste rente

På en BSU konto fra DNB vil du i dag få 3,75% årlig rente. Det vil si at med 10 000 kr på kontoen vil du tjene 375 kr i rente på ett år. Det høres kanskje ikke ut som verdens beste investering, men det må sees i forhold til at den beste renten du kan få på en vanlig sparekonto er rundt 2,4%. BSU har altså over 50% høyere rente enn en vanlig sparekonto. En annen måte å få høy rente på er gjennom å investere i obligasjoner, les vår artikkel om obligasjoner for å lære hvordan du kan få god avkastning med lav risiko

100% sikkert

Når du setter pengene dine på en boligsparings konto er hele beløpet forsikret og garantert av banken. Det betyr at sparebeløpet er sikkert og at du ikke kan tape pengene du har satt inn på kontoen. 

Ulemper med BSU

Den største ulempen med en BSU konto er at pengene du setter inn kun kan brukes til boligkjøp. Hvis du ønsker å ta ut pengene for å bruke de på for eksempel en bil eller en ferie. Må du betale tilbake skattefradraget du har fått. Når du først har tatt ut penger fra BSU til andre formål enn bolig, ansees dette som brudd på spareavtalen. Du kan dermed ikke sette inn mer penger på kontoen i etterkant. Beløpet du har på BSU kontoen kan forøvrig fortsatt stå der og brukes skattefritt til boligkjøp.

Maksgrense

På en BSU konto er det ikke mulig å sette inn mer enn 25 000 kr i løpet av et år. Vil du spare mer må du benytte deg av en vanlig sparekonto eller vente til neste år. Du kan heller ikke sette inn mer enn 300 000 kr på kontoen. Det vil si at hvis du setter inn 25 000 kr hvert år fra du er 18 år. Kan du ikke sette inn mer penger når du er 30 år, siden du har nådd 300 000 kr. Renter er imidlertid ikke tatt med i maksbeløpet. Noe som vil si at rentene du har opparbeidet deg over 12 år kan føre til at totalbeløpet overstiger 300 000. Med dagens rente vil årlig sparing på 25 000 kr over 12 år bli 423 000 kr. Du vil med andre ord ha tjent 123 000 kr i rente på sparepengene dine. Dersom du sparer i en BSU 2.0 konto kan du spare opp til 100.000 kr ekstra. Les vår artikkel Bør du spare i BSU 2.0? for å lære mer om dette

Ingen utleie

Det mange som sparer gjennom boligsparing for unge ikke er klar over er at pengene på kontoen er reservert for kjøp av din egen “faste bolig”. Det vil si at du ikke kan bruke pengene til et fremtidig kjøp av utleie eiendom. Den samme regelen gjelder for fritidsbolig. Dersom du ikke bruker opp hele beløpet på BSU kontoen på å kjøpe deg bolig. Kan du ikke bruke resten til å kjøpe en hytte uten å bryte sparekontrakten og måtte betale tilbake skattefradragene. 

Ikke høy nok inntekt

For å benytte deg av hele skattefradraget på 5000 kr må du ha en skattbar inntekt på over 74 000 kr. Hvis du for eksempel er student og jobber ved siden av studiene. Eller du bare har sommerjobb kan det være vanskelig å tjene mer enn dette. Hvis du ikke tjener over 74 000 kr i løpet av et år vil du kun få fradrag på den skatten du må betale. Selv om du setter inn 25 000 kr på BSU. Hvis du har frikort og tjener under 55 000 kr vil du ikke få noe skattefradrag i det hele tatt. 

Aldersgrense

BSU konto er kun tilgjengelig for personer under 34 år. Hvis du sparer i BSU vil du ikke kunne sette inn mer penger fra og med det året du fyller 34. På den andre siden kan du fortsatt ha pengene på kontoen så lenge du ønsker. Du får fortsatt den samme renten men uten mulighet for skattefradrag. 

Hva er aksjefond?

Når du investerer i et aksjefond gir du pengene dine til en fondsforvalter som kjøper aksjer eller andre verdipapirer for deg. Hovedgrunnen til å investere i fond er at man kan ta del i verdiskapningen i næringslivet og tjene penger på det. Uten å selv ha inngående kunnskap om aksjer og investering. Hvis du vil se hvordan man bestemmer seg for å investere i et selskap bør du lese vår Analyse av Europris. Det finnes flere hundre forskjellige aksjefond i Norge og det finnes flere forskjellige typer fond du kan velge mellom. De to mest populære variantene er:

Aktivt forvaltede fond 

Ved å investere i et aktivt forvaltet fond, stoler du på at fondsforvalteren vet hvilke aksjer som vil stige i verdi. Fondsforvalteren investerer i de aksjene han mener er best. Ofte innenfor et geografisk område eller en gitt bransje. Det finnes også globale fond som investerer over hele verden. For denne tjenesten får fondsforvalteren en prosentandel av pengene du har satt inn. Vanligvis mellom 0,5% og 2% hvert år.

Indeksfond

Et indeksfond er et passivt forvaltet fond. Det betyr at fondsforvalteren ikke selv velger hva han vil investere pengene i, men at pengene dine blir spredt på et antall aksjer som inngår i indeksen fondet følger. Et eksempel på en indeks er hovedindeksen på Oslo børs (OSEBX indeksen). Denne inneholder et utvalg på ca 70 aksjer som representerer norsk næringsliv. Eksempler på selskaper som er med er: Equinor, DNB, Yara, Norsk Hydro og Orkla.

Hvorfor indeksfond kan være bedre

Den største fordelen med et indeksfond er at det har lavere kostnader enn et aktivt forvaltet fond. Superfondet fra Nordnet har f.eks ingen forvaltningsavgift. Og de fleste indeksfond koster mellom 0,25% og 0,75% årlig. For å kjøpe Nordnet sitt gratis indeksfond (kun tilgjengelig for Nordnet kunder) kan du opprette en konto her Grunnen til at indeksfond har vokst i popularitet de siste årene er at flere studier viser at aktivt forvaltede fond i gjennomsnitt ikke klarer å få høyere avkastning enn indeksen. Selv om kostnadene for spareren kan være opp til dobbelt så høye. Indeksfond er derfor et billigere alternativ til et ordinært aksjefond. Ofte vil pengene du sparer i forvaltningsavgift føre til økt avkastning over mange år. 

Fordeler med aksjefond

Når man investerer i aksjefond er det fordi man vil oppnå høyere avkastning på pengene enn det man får i banken. Historisk sett har aksjer hatt en gjennomsnittlig avkastning på ca. 7% årlig. Dette er sett over de siste 50 årene. Det er verdt å merke at dette tallet selvfølgelig varierer kraftig fra år til år. Men over lang tid har aksjer hatt bedre avkastning enn både sparekonto og eiendom.

Historisk avkastning

De som har eid aksjer eller fond over mange år har tidligere nesten alltid fått god avkastning på pengene sine. Med 7% årlig avkastning vil du doble pengene dine hvert tiende år. Du kan derfor virkelig kunne dra nytte av “renters renter” effekten for å oppnå eksponentiell vekst for sparepengene dine. 25 000 kr spart årlig i 12 år med 7% avkastning i året. Blir 535 000 kr før skatt, det betyr at i tillegg til de 300 000 du har satt inn vil du ha tjent 235 000 kr i avkastning før skatt.

Ingen begrensninger

Med et aksjefond kan du når som helst velge å ta ut pengene dine, du kan også bruke pengene på akkurat det du vil. Om det er boligkjøp, ny bil, en utleie eiendom eller en ferie. Det er heller ingen maksgrense for hvor mye du kan sette inn eller hvor lenge du kan spare. Om du ikke bruker hele sparebeløpet på bolig, kan du velge å sette av resten til pensjonssparing eller andre formål.

Ulemper med aksjefond

Du kan tape penger

Det er alltid risiko forbundet med investering i aksjer og verdipapirer. Med risiko mener vi her muligheten for at du vil tape penger på aksjefondet ditt. sånn at du ikke kan ta ut like mye som det du har satt inn. Hvis du investerer i fond over lang tid, altså med en tidshorisont på over ti år. Er risikoen for at du har tapt penger på slutten av spareperioden ganske liten. Hvis du derimot etter to år bestemmer deg for at du vil ta ut pengene dine. Vil de være en betydelig risiko for at du har tapt penger. Aksjemarkedet svinger opp og ned, og det er svært vanskelig å vite når det er på toppen eller bunnen. Her er tiden din beste venn. Jo lengre pengene skal være investert, jo mindre har disse svingningene å si for deg.

Hvis du investerte i et indeksfond som fulgte Oslo børs sin hovedindeks rett før finanskrisen i 2008, da indeksen sto i 500. Og du ikke satte inn mer penger, ville du ikke gått i pluss før 2013 da indeksen steg over 500 igjen. Hadde du imidlertid fortsatt å holde på fondet helt til 2018, ti år senere da indeksen sto i 900. Ville du fått 80% avkastning før skatt. 

Hvordan håndtere svingninger i aksjemarkedet

En måte fondssparere håndterer dette på er ved å sette inn et fast årlig eller månedlig beløp. Med denne faste sparingen ville du fortsatt ha investert penger rett før finanskrisen. Men du ville også investert penger rett etter finanskrisen da indeksen sto i 210. Disse pengene ville du ti år senere ha fått hele 428% avkastning på før skatt. Altså en firedobling over ti år. Som vi ser er noe av det viktigste man kan gjøre som fondssparer å være tålmodig, langsiktig og holde hodet kaldt. Dette skal vi diskutere videre i neste avsnitt. 

Psykisk påkjenning

En av de største grunnene til at fondssparere mislykkes med sparingen sin, Er at det er psykisk utfordrende å spare i fond. Ingen liker å tape penger. Det å se sparepengene sine halvere seg i løpet av noen måneder er ubehagelig, stressende og en enorm påkjenning. Feilen mange gjør er at de følger med på kortsiktige svingninger i markedet. Som vi så på grafen over kan aksjemarkedet svinge enormt på kort tid. De beste fondssparerne er de som ikke sjekker verdien på fondet sitt hver eneste dag,uke eller måned. Men holder seg til planen sin og tenker langsiktig. Selvdisiplin er viktig for å lykkes med sparing, og det er enda viktigere når man investerer i fond. 

Du må betale mer i skatt

Når du selger fondet ditt etter ti år må du betale skatt på avkastningen.
I 2019 var skattesatsen på ca 31,5 prosent. Dette gjelder kun for avkastningen du har opparbeidet deg, ikke pengene du har satt inn. Dette er vesentlig høyere enn skatten man må betale på renter på en BSU konto. Der man kun må betale 22% av renteinntekten. Skatt er ikke til å komme unna. Men hvilken investeringskonto du bruker kan ha stor innvirkning på hva du må betale og når du må betale det. Vi vil skrive en utdypende artikkel om dette på et senere tidspunkt.

Det viktigste er at med en aksjesparekonto slipper man å betale skatt hver gang man kjøper eller selger et fond. Hvis du skal bytte fond etter fem år kan du spare mange tusen på å utsette denne skatten til du skal ta ut pengene. På grunn av effekten til eksponentiell vekst vil det å slippe å betale skatt på 31,5% av avkastningen nå, føre til en vesentlig større gevinst noen år senere når de pengene du slapp å betale har vokst enda mer i verdi. 

Sammenlikning av BSU og Aksjefond

Her har jeg regnet ut et eksempel på hvordan resultatet av boligsparingen ville sett ut under like omstendigheter. Dersom du hadde valgt BSU eller spart i et aksjefond. Det er viktig å huske at dette kun er et eksempel for å illustrere forskjellen. Det faktiske resultatet kan variere blant annet basert på hvordan renten endrer seg. Eller hvordan avkastningen er i aksjemarkedet for den gitte perioden. 

BSU

Beløp spart per år:25 000 kr
Antall år sparing:12 år
Rente: 3,75%
Skattefradrag per år:5 000 kr
Totalt beløp spart:300 000 kr
Renter tjent:123 075 kr
Skattefradrag spart:60 000 kr
Totalt beløp ved slutten av periode inkl. skattefradrag minus skatt betalt på rente:459 101 kr

Aksjefond

Beløp spart per år:25 000 kr
Antall år sparing:12 år
Gjennomsnittlig årlig avkastning:7%
Totalt beløp spart:300 000 kr
Avkastning:234 820 kr
Totalt beløp ved slutten av periode etter skatt:460 851 kr

Konklusjon

Som vi ser på tabellene over er det ikke en veldig stor forskjell i kronebeløp mellom resultatet du får fra boligsparing i BSU og i fond. Forskjellen kommer bedre frem når vi sammenligner fordelene og ulempene til hver sparemetode. 

BSU lønner seg

Hvis du som vet med sikkerhet at beløpet skal brukes til kjøp av egen bolig og ikke noe annet. Det lønner seg også for de som har en skattbar inntekt på over 75 000 kr per år. Eller de som foretrekker forutsigbarhet og sikkerhet fremfor potensial for stor avkastning.  

Aksjefond lønner seg

Hvis du kanskje vil bruke pengene på noe annet enn sin egen bolig, har lav skattbar inntekt. Eller ønsker å spare mer enn 25 000 kr i året eller 300 000 kr totalt. Det er viktig å merke seg at dersom man ønsker å spare lengre enn til året man fyller 34. Så vil aksjefond fortsette å gi god avkastning mens en BSU konto vil være lukket for innskudd. Aksjefond kan selvfølgelig også gi langt over 7% årlig avkastning. Samtidig som det kan gi langt mindre. Ønsker du større avkastnings potensial og er villig til å ta litt risiko, kan aksjefond være et godt alternativ. 

Når man har kjøpt seg bolig kan man fort måtte betale formueskatt. Les vår artikkel Hvordan betale mindre i formueskatt for å lære hvordan du kan slippe å betale mer enn du må.


1 kommentar

økonomi · 24. januar 2020 13:42

Er ikke årlig avkastning på Oslo børs før inflasjon 12 prosent og ikke 7?
I så fall lønner det seg definitivt ikke å ha BSU. I tillegg er BSU fryst til å kjøpe bolig. Ikke alle vil eller trenger å kjøpe bolig.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *